Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

mister

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; jamfør magister

Betydning og bruk

i engelskspråklige land: herr;
forkortet Mr.

miste

verb

Opphav

norrønt mist, av misse; i betydingen ‘komme for sent’ etter engelsk

Betydning og bruk

  1. ikke lenger ha;
    rote bort, tape
    Eksempel
    • miste nøklene;
    • miste håret;
    • miste synet;
    • miste foreldrene sine;
    • miste håpet;
    • miste oversikten;
    • vi har ingen tid å miste;
    • de mister motet;
    • de mistet alt de eide i brannen;
    • tre personer har mistet livet
  2. komme for sent til
    Eksempel
    • miste bussen

Faste uttrykk

  • miste ansikt
    oppleve (offentlig) skam
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • miste seg selv
    tape eller svekke egen personlighet eller identitet

briste

verb

Opphav

fra dansk briste; norrønt bresta

Betydning og bruk

  1. slites over;
    Eksempel
    • isen brast under dem;
    • tauet brast
  2. sprenges av noe som vokser fram
    Eksempel
    • knoppene brister;
    • hans hjerte var nær ved å briste
  3. slå feil;
    svikte
    Eksempel
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • resonnementet bygger på bristende forutsetninger
  4. brått og uoverveid slippe løs følelse, reaksjon eller lignende
    Eksempel
    • han brister i gråt;
    • de brast i latter
  5. bli så stort følelsesmessig trykk at en mister kontroll
    Eksempel
    • det brast for henne
  6. om øye: brått miste glansen når døden inntreffer
    Eksempel
    • øynene brast
  7. om stemme: plutselig svikte;
    bli uklar og skurrende
    Eksempel
    • stemmen brast
  8. om ytring: komme brått, heftig og uoverveid
    Eksempel
    • «Drittsekk!» brast det ut av henne

Faste uttrykk

  • det får bære eller briste
    det får gå som det går

proklitisk

adjektiv

Opphav

av gresk proklisis ‘framoverbøying’

Betydning og bruk

i språkvitenskap, om ord: som står foran et annet ord og er så nær knyttet til det at det mister trykket (for eksempel (a)n for han i ‘(a)n Ola’)

passe 4

verb

Opphav

av lavtysk passen up ‘gi akt på’; av fransk passer ‘la (tiden) gå’

Betydning og bruk

ha tilsyn med;
vokte på;
stelle
Eksempel
  • passe barn;
  • passe huset;
  • passe tiden

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    være forsiktig med hva en sier
  • passe opp
    vente på noen som trolig kommer forbi
    • han ble passet opp av to som stod og ventet
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vokte på
    • pass på at du ikke mister noe
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • en må passe seg for hva en sier;
    • jeg passet meg for å provosere
  • sette bukken til å passe havresekken
    sette en person til å passe på eller gjøre noe som en må vente han eller hun vil dra fordel av

passe på

Betydning og bruk

ha tilsyn med;
vokte på;
Se: passe
Eksempel
  • pass på at du ikke mister noe

irritabel

adjektiv

Opphav

av latin irritabilis, av irritare; jamfør irritere

Betydning og bruk

  1. som lett reagerer overfor påvirkning
    Eksempel
    • irritable slimhinner
  2. som lett blir irritert, lett mister humøret
    Eksempel
    • være oppfarende og irritabel

itakisme

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk eta, uttalt ita på nygresk

Betydning og bruk

i språkvitenskap: det at vokaler mister lepperundingen slik at y og øy blir uttalt i og æi

Mr.

forkorting

Uttale

misˊter

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

forkorting for mister, brukt foran navn eller tittel på mann i engelskspråklige områder;
jamfør hr. og herr

miste hodet

Betydning og bruk

miste fatningen;
bli rådvill;
Se: hode
Eksempel
  • han mister hodet når han blir stresset