sjel
substantiv hankjønn eller hunkjønn
Opphav
trolig fra gammellavtysk, eller gammelfrisisk; trolig beslektet med norrønt sál ‘sjel’Betydning og bruk
- åndelig kraft hos et menneske som gjør at det kan tenke, føle og ville, menneskets indre, sinn, hug
Eksempel
- være syk både på kropp og sjel;
- få ro i sjelen;
- han bad i sin sjel om at det måtte gå godt;
- en stemme i sjelens dyp;
- gå inn for noe med liv og sjel;
- legge hele sin sjel i noe
- den åndelige delen av et menneske sett ut fra et religiøst synspunkt eller i forhold til Gud, og som blir regnet for å være udødelig
Eksempel
- be for sin sjels frelse;
- sverge ved sin sjels salighet;
- selge sin sjel
- brukt som forsikring:
- det har du, min sjel, rett i
- drivende kraft
Eksempel
- være sjelen i et foretakende;
- diktene hans mangler sjel – åndfullhet, indre liv
Faste uttrykk
- ikke en levende sjelingen, ikke et menneske
- to sjeler og en tankedet at to tenker på det samme