Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
15 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

imperativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; av latin imperare ‘befale, byde’

Betydning og bruk

  1. verbalkategori som uttrykker en oppfordring, et påbud eller en befaling
  2. verb som er bøyd i imperativ (1, 1)
    Eksempel
    • ‘les’ og ‘kjør’ er imperativer
Artikkelside

kommando

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør kommandere

Betydning og bruk

  1. befaling, påbud, ordre
    Eksempel
    • gjøre noe på kommando;
    • lese opp en kommando fra sjefen;
    • hunden må lære å lystre kommando
  2. myndighet til å gi ordre;
    Eksempel
    • nestkommanderende overtok kommandoen;
    • hun hadde kommandoen over letemannskapene
  3. høyere militærmyndighet
  4. lett bevæpnet militær avdeling som er spesialtrent for sabotasjeoppdrag, overfall og lignende
  5. ordre en gir til en datamaskin for å få den til å utføre en bestemt operasjon
Artikkelside

reskript

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av rescribere ‘skrive tilbake’

Betydning og bruk

Eksempel
  • et kongelig reskript
Artikkelside

misjonsbefaling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

befaling Jesus gav disiplene om å forkynne evangeliet blant alle folkeslag (jamfør bibeltekst i Matt 28,18–20);
Artikkelside

gebet

substantiv intetkjønn

Uttale

gebeˊt

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘befaling, maktområde’

Betydning og bruk

Eksempel
  • det er utenfor mitt gebet
Artikkelside