Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

midt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av midte

Betydning og bruk

  1. sted eller punkt som ligger like langt fra to eller flere ytterpunkter;
    mellomste del av noe;
    Eksempel
    • en begynnelse, en midt og en slutt;
    • brette arket på midten;
    • stanga gikk av på midten;
    • dele båndet på midten;
    • en mynt med hull i midten;
    • de vek til side så det ble en åpning i midten
  2. tidspunkt mellom begynnelsen og slutten av et tidsrom
    Eksempel
    • i midten av neste uke

minnemynt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gangbar mynt preget til minne om en historisk begivenhet

klinge 2

verb

Opphav

norrønt klingja ‘ringe med klokke’; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gi klang, lyde melodisk
    Eksempel
    • klokka klang;
    • instrumentene klinger fint sammen
  2. om røst, lyd: tone eller lyde rent eller klart
    • brukt som adjektiv
      • med flygende faner og klingende spill;
      • en glad og klingende latter
  3. ha en viss språktone
    Eksempel
    • snakke klingende nordlandsk;
    • klingende svensk
  4. Eksempel
    • dialekten klang ekte
  5. lyde slående
    Eksempel
    • et navn som klinger godt

Faste uttrykk

kurant 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; av latin currere ‘løpe’

Betydning og bruk

  1. som er gjeldende betalingsmiddel
    Eksempel
    • kurant mynt
  2. Eksempel
    • ordet er helt kurant;
    • dette er en helt kurant løsning for alle

kurant 1

substantiv hankjønn

Opphav

av kurant (2

Betydning og bruk

mindre mynt i omløp
Eksempel
  • 1 riksdaler kurant

kobbermynt, koppermynt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mynt som inneholder kobber

kobber, kopper 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk kobber, norrønt koparr; av latin cuprum ‘metall fra Kypros’

Betydning og bruk

  1. mykt, seigt, lys rødgult metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 29;
    kjemisk symbol Cu
  2. bruks- eller pyntegjenstand av kobber (1)
    Eksempel
    • pusse kobber

kronemynt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mynt av myntenheten krone (1, 9)

-kroner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mynt til en verdi av så mange kroner som førsteleddet angir;
i ord som femkroner og tikroner

-kroning

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mynt til en verdi av så mange kroner som førsteleddet angir;
i ord som femkroning og tikroning