Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

kaste opp

Betydning og bruk

Se: kaste
  1. grave ut eller opp
    Eksempel
    • kaste opp en grøft
  2. brekke seg
    Eksempel
    • han var så nervøs at han kastet opp på scenen

knekke 1

verb

Opphav

beslektet med kakke og knake

Betydning og bruk

  1. brekke med smell;
    gå tvers av
    Eksempel
    • planken knakk i to;
    • biter av breen knekker av;
    • det knakk i isen
  2. slå bøy eller vinkel på seg
    Eksempel
    • knekke i knærne

Faste uttrykk

  • knekke sammen
    bryte eller falle sammen
    • knekke sammen i gråt;
    • hun knakk sammen av latter

høyrearm, høgrearm

substantiv hankjønn

Opphav

av høyre (3

Betydning og bruk

arm på høyre side
Eksempel
  • brekke høyrearmen

brekke om

Betydning og bruk

i typografi: ordne en sats (2) i sider og spalter;
Se: brekke

brekke seg

Betydning og bruk

kaste opp;
Se: brekke
Eksempel
  • hun brekte seg av lukten

bryte av

Betydning og bruk

Se: bryte
  1. knekke eller brekke av
    Eksempel
    • bryte av en kvist
  2. avbryte
    Eksempel
    • TV-serien blir brutt av når spenningen er på topp

ryke

verb

Opphav

norrønt rjúka

Betydning og bruk

  1. sende ut røyk
    Eksempel
    • det ryker fra pipa;
    • ovnen ryker
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • rykende ruiner
    • i overført betydning:
      • være så dum at det ryker av en
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et rykende fat;
      • rykende ferskhelt fersk
  2. Eksempel
    • være så varm at det ryker av en
  3. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • rykende fokk
    • i overført betydning:
      • prisene røk i været;
      • ryke i hopfare løs på hverandre
    • komme brått
      • ryke opp til storm
    • forsvinne
      • der røk den sjansen
    • falle (2
      • ryke over ende;
      • ryke i golvet
    • tape, gi tapt
      • ryke 3–5 i en fotballkamp;
      • reis og ryk!dra pokker i vold
  4. brekke, briste, gå i stykker
    Eksempel
    • tauet, koppen røk (sund);
    • det vennskapet vil ryke

Faste uttrykk

  • ryke uklar
    bli uvenner

gebrokken

adjektiv

Opphav

av tysk gebrochen ‘brutt’, perfektum partisipp av brechen ‘bryte, brekke’

Betydning og bruk

om uttale av fremmed språk: ukorrekt, ubehjelpelig, med aksent (4)
Eksempel
  • snakke gebrokkent norsk

venstrearm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

armen på venstre side
Eksempel
  • brekke venstrearmen

ulke 2

verb

Opphav

beslektet med ulke (1

Betydning og bruk

gulpe, brekke seg