Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
47
oppslagsord
divertere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘vende bort, avlede’, av
di-
og
vertere
‘vende’
;
jamfør
di-
(
2
II)
Betydning og bruk
more
(
1
I)
,
atspre
Eksempel
de diverterte med å kaste hverandre og trekke seg i protest fra listene til kommunevalget
brukt som adjektiv
det ble ganske mye melodiøs, diverterende musikk
Artikkelside
divergere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
di-
og
vergere
‘helle, skråne’
;
jamfør
di-
(
2
II)
Betydning og bruk
avvike, være ulik
Eksempel
forklaringene
divergerer
på flere punkter
brukt som adjektiv
ha
divergerende
oppfatninger
i matematikk
, om to rette linjer: fjerne seg mer og mer fra hverandre jo mer de forlenges
;
om rekke: være divergent
;
motsatt
konvergere
Artikkelside
din
determinativ
possessiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þinn, þin, þitt, þínir
Betydning og bruk
som adjektiv
, ved eiendoms- og tilhørighetsforhold:
Eksempel
er det di(n)
eller
mi(n) bok?
er sykkelen
din
?
det er
din
dag, tur, skyld
som substantiv
:
står du på ditt?
–
holder du fast på standpunktet ditt? ; se
stå
(
3
III
, 1)
;
hils
dine
i brev
og lignende
:
hilsen
din
Eva
i tiltale foran et
substantiv
, oftest skjellsord, med
betydning
du:
Eksempel
ditt fjols!
din
tufs!
Artikkelside
distingvere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
di-
og
stinguere
‘prikke, stikke’
Betydning og bruk
skjelne eller skille mellom
Eksempel
distingvere
mellom kjærlighet og erotikk
Artikkelside
diskonto
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
italiensk
(
di
)
sconto
;
jamfør
diskontere
Betydning og bruk
rente fram til forfallsdagen som blir trukket fra den summen som en veksel lyder på
prosentsats som
diskonto
(1)
blir regnet ut etter
;
diskontosats
Eksempel
sette opp
diskontoen
Artikkelside
diskontere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
italiensk
(
di
)
scontare
‘avdra, avbetale’
,
av
latin
dis-
og
computare
‘telle, regne’
;
jamfør
dis-
Betydning og bruk
regne om en framtidig verdi til
nåverdi
Eksempel
å diskontere framtidige inntekter
kjøpe
eller
selge et verdipapir før
forfall
(
2
II
, 2)
mot
diskonto
(1)
Eksempel
muligheten for å diskontere veksler
i overført betydning
: ta på
forskudd
(2)
Eksempel
diskontere
norsk seier
;
de begynte å diskontere en allianse mellom partiene
Artikkelside
dis-
prefiks
Opphav
av
latin
dis-
‘fra hverandre, til forskjellige sider’
;
jamfør
di-
(
2
II)
og
de-
Betydning og bruk
brukt til å markere atskillelse, utskilling
;
i ord som
disponere
og
distrahere
brukt til å markere nekting
eller
motsetning
;
u-
(
2
II
, 1)
,
mis-
(2)
;
i ord som
disfavør
,
disharmoni
og
diskvalifisere
Artikkelside
dirigere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
dirigere
, av
di-
og
regere
‘rette, styre’
;
jamfør
di-
(
2
II)
Betydning og bruk
lede eller sende i en bestemt retning
Eksempel
dirigere
trafikken
;
dirigere
menneskemassene ut av byen
kommandere over
;
bestemme, styre
Eksempel
bli dirigert ovenfra
;
la seg
dirigere
av andre
;
det er han som
dirigerer
alt der i huset
lede kor
eller
orkester ved framføringen av et musikkverk
;
lede framføringen av et musikkverk
Eksempel
dirigere orkesteret
;
komponisten dirigerte sitt eget verk
Artikkelside
dipol
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
dipoˊl
;
diˊpol
Opphav
av
gresk
di-
og
polos
‘spiss, akse’
;
jamfør
di-
(
1
I)
og
pol
(
1
I)
Betydning og bruk
kombinasjon av en positiv og en negativ pol med like stor elektrisk ladning (i et atom
eller
molekyl)
dipolantenne
Artikkelside
dioksin
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
di-
(
1
I)
;
oks-
i
oksygen
og
-in
(
2
II)
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for en gruppe klorholdige, giftige og sent nedbrytbare stoffer som dannes som biprodukt ved produksjon av
blant annet
ugressmiddel, og som også blir spredt fra søppelforbrenningsanlegg
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100