Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
vektløfting
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
idrettsgren der en løfter en
vekt
(1)
i form av en stang med skiver, fra gulvet opp til strake armer over hodet
;
jamfør
press
(
2
II
, 3)
,
rykk
(4)
og
støt
(6)
Artikkelside
press
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
trykk
(
4
IV
, 1)
,
klem
(2)
Eksempel
legge planter i
press
belastning, påkjenning
;
påtrykk
Eksempel
legge
press
på noen
;
øve
press
på juryen i en sak
;
redusere presset på truede arter
;
det kommersielle presset mot barn og unge
som etterledd i ord som
arbeidspress
kjøpepress
kroppspress
tidspress
øvelse i vektløfting
;
benkepress
Eksempel
han løftet 112 kg i
press
Artikkelside
rykk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
rykke
Betydning og bruk
kraftig napp
brå bevegelse
Eksempel
det gav et
rykk
i henne
;
stanse med et
rykk
–
brått
ri
(
1
I)
,
periode
Eksempel
få et
rykk
med arbeidslyst
øvelse i vektløfting
;
jamfør
støt
(6)
Eksempel
ta 140 kg i
rykk
Faste uttrykk
i rykk og napp
ujevnt, med avbrudd
stå rykken
greie påkjenningen
Artikkelside
fjærvektklasse
,
fjærvektsklasse
,
fjørvektklasse
,
fjørvektsklasse
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lettere
vektklasse
(mellom
bantamvekt
og
lettvekt
) i boksing, bryting og vektløfting
Artikkelside
vektløfter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som driver med
vektløfting
Artikkelside
vektklasse
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
Eksempel
vektklassene
i boksing, bryting og vektløfting
;
vektklassene
for storfeslakt
Artikkelside
tungvekt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vektklasse i boksing (81–91
kilogram
), bryting (90–100
kilogram
), vektløfting (100–110
kilogram
) og i judo (over 95
kilogram
)
Eksempel
bli verdensmester i
tungvekt
Faste uttrykk
lett tungvekt
vektklasse i boksing (75–81 kg)
Artikkelside
supertungvekt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
øverste vektklasse i boksing (over 91
kilogram
), bryting (100–130
kilogram
) og andre kampidretter, vektløfting (over 110
kilogram
) og styrkeløft (over 125
kilogram
)
Artikkelside
støt
substantiv
intetkjønn
støyt
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
støte
;
jamfør
støyt
(
1
I)
Betydning og bruk
det å
støte
(1)
Eksempel
kule
støt
dunk
(
2
II)
,
slag
(
1
I)
lastebilene tørnet sammen med et voldsomt støt
;
få et støt i hodet
plutselig følelse av glede, redsel
og lignende
, stikk
Eksempel
det gikk et støt gjennom meg
;
kjenne et støt av glede
kortvarig elektrisk strøm
få et støt på flere hundre volt
kast
,
tak
(
2
II)
Eksempel
storm
støt
skarp lyd
Eksempel
skipet gav et støt i fløyta
;
trompet
støt
i språkvitenskap
: lyd som blir laget ved at stemmebåndene lukker for luftstrømmen, karakteristisk i dansk
rykk
,
tak
(
2
II
, 4)
Eksempel
brystet hevet seg i korte støt
jamfør
rykk
;
øvelse i vektløfting
Eksempel
greie 150 kg i
støt
Faste uttrykk
gi støtet til
være en impuls, foranledning til
være i støtet
være i slag
Artikkelside
styrkeløft
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
form for vektløfting
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100