Avansert søk

148 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

måte 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máti; fra lavtysk mate ‘mål’

Betydning og bruk

  1. vis (1 som noe foregår på;
    Eksempel
    • på beste måte;
    • kan du gjøre det på en slik måte at ingen blir støtt?
    • jeg liker ikke hennes måte å være på;
    • det er ingen annen måte;
    • kan du si det på en enklere måte?
  2. høvelig mengde eller grad;
    måtehold
    Eksempel
    • drikke med måte

Faste uttrykk

  • etter måten
    forholdsvis
    • bedriften er etter måten liten;
    • det står etter måten bra til med henne
  • i alle måter
    på alle vis
    • ha det godt i alle måter
  • i like måte
    brukt som svar på hilsning
  • i så måte
    når det gjelder dette
    • i så måte er ikke du stort bedre
  • mål og måte
    måtehold
    • alt med mål og måte;
    • hans selvfølelse er uten mål og måte
  • passe måten
    ikke overdrive
    • hun er glad i vin, men må passe måten
  • på en måte
    i én betydning, på sett og vis, til en viss grad
    • han følte at han sviktet på en måte
  • på ingen måte
    slett ikke
  • være måte på
    være innenfor rimelige grenser
    • det får da være måte på!
    • det er ikke måte på som de klager

bruke

verb

Opphav

av lavtysk bruken

Betydning og bruk

  1. la noe være et middel til å oppnå et bestemt resultat;
    gjøre bruk av;
    jamfør brukt
    Eksempel
    • bruke briller;
    • hva brukes det til?
    • det kan brukes til litt av hvert;
    • bruk hodet!
    • bruke tiden sin godt;
    • bruke makt;
    • bruker du sukker i teen?
    • det eksempelet kan jeg ikke bruke;
    • hvilket nummer bruker du i sko?
    • hun brukte lang tid på leksene;
    • det gamle huset blir ikke lenger brukt
  2. Eksempel
    • han bruker alt han tjener;
    • bilen bruker mye bensin
  3. ha for vane;
    pleie
    Eksempel
    • hun bruker å komme innom;
    • vi bruker ikke å gjøre det på den måten

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • hun kan bli sur og bruke kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • bruke opp
    bruke av noe til det ikke er noe igjen
    • bruke opp mesteparten av pengene
  • bruke seg
    skjenne
    • bruke seg på noen
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han ville ikke la seg bruke i en kampanje

pro rata

adverb

Opphav

av latin pro rata (parte) ‘i forhold til utregnet (del)'

Betydning og bruk

i forhold til den parten som tilfaller hver;
for hver sin fastsatte del;
etter måten

problemstilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å stille opp et problem;
måten et problem er beskrevet på
Eksempel
  • formulere en problemstilling;
  • en uklar problemstilling

pleie 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som pleie (2

Betydning og bruk

ha for vane;
Eksempel
  • han pleier å gjøre det på denne måten

oppbrakt

adjektiv

Opphav

av oppbringe med foreldet betydning ‘hisse opp’

Betydning og bruk

sint, opphisset
Eksempel
  • hun var oppbrakt over måten hun ble behandlet på

motild

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ild som blir tent for å brenne av et område og på den måten stanse en skogbrann
    Eksempel
    • begrense brannen med motild
  2. det å skyte tilbake mot ild (3)
    Eksempel
    • soldatene åpnet kraftig motild
  3. i overført betydning: mottiltak, motargumenter eller lignende
    Eksempel
    • svare med retorisk motild;
    • tenne en motild mot rasistiske holdninger

motbrann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brann som blir tent for å brenne av et område og på den måten stanse en skogbrann;

modaladverb

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

adverb som sier noe om måten en verbalhandling skjer på;
Eksempel
  • i ‘hun uttrykte seg forsiktig’ er ‘forsiktig’ modaladverb

markør

substantiv hankjønn

Uttale

markøˊr

Opphav

fra fransk; jamfør markere

Betydning og bruk

  1. noe som markerer eller står for en egenskap, tilhørighet eller lignende
    Eksempel
    • en sosial markør;
    • måten de kler seg på, er en markør for hvilket politisk ståsted de har
  2. ting, maskindel eller lignende som markerer en stilling, linje eller grense
    Eksempel
    • sette ut markører for å vise hvor banen er
  3. person som markerer såret person, motstander eller lignende under en øvelse
  4. bevegelig merke brukt til å vise posisjon på en dataskjerm;
  5. person som viser treffpunkt på en skyteskive;
  6. person som noterer poeng i biljard eller lignende
  7. tegn som brukes til å identifisere en tilstand eller sykdom
    Eksempel
    • de påviste en markør på X-kromosomet
  8. anordning på havbunnen eller på havoverflaten for å lette gjenfinningen av noe

Nynorskordboka 102 oppslagsord

måte 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máti; av lågtysk mate ‘mål’

Tyding og bruk

  1. vis (1 som noko føregår på;
    Døme
    • prøve seg fram på alle måtar;
    • gjere noko på sin eigen måte;
    • eit skikkeleg menneske på alle måtar;
    • dette er hans måte å vere på;
    • det finst ingen annan måte
  2. høveleg mengd eller grad;
    måtehold
    Døme
    • drikke med måte

Faste uttrykk

  • etter måten
    forholdsvis
    • dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat;
    • det regna etter måten kraftig
  • i alle måtar
    på alle vis
    • ein staut kar i alle måtar
  • i like måte
    brukt som svar på helsing
  • i så måte
    når det gjeld dette
    • i så måte er ikkje du stort betre
  • mål og måte
    måtehald
    • alt med mål og måte;
    • han snakkar utan mål og måte
  • passe måten
    ikkje overdrive
    • han visste ikkje å passe måten under måltidet
  • på ein måte
    i ei viss meining, på sett og vis, til ei viss grad
    • det er synd i dei på ein måte
  • på ingen måte
    slett ikkje
  • vere måte på
    vere innanfor rimelege grenser
    • det får da vere måte på!
    • det er ikkje måte på kor dei klagar

same 3

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt sami

Tyding og bruk

  1. som er identisk med noko som er nemnt eller som ein kan tenkje seg til
    Døme
    • den same jenta som eg såg i går;
    • det hende same året;
    • dei var av same slaget;
    • gjere noko på same måten
    • brukt som substantiv:
      • gjere det same om att;
      • takk, det same!
  2. som er som før;
    Døme
    • du er same jenta;
    • verda er den same overalt;
    • stoda var den same
  3. som ein har, nyttar eller gjer saman;
    Døme
    • bu under same tak;
    • dei skal same veg
  4. om tid: brukt for å uttrykkje at noko hender samstundes
    Døme
    • i same stunda;
    • på same tid

Faste uttrykk

  • gå for det same
    ikkje gjere noko frå eller til
  • i det same
    i same augeblinken;
    samtidig
    • i det same kom ein gut springande
  • med det same
    med éin gong;
    straks
  • sin same
    på same vis;
    uendra
    • alt gjekk sitt same her heime
  • vere det same
    ikkje ha noko å seie;
    kome ut på eitt

sameleis

adverb

Opphav

av same (3; opphavleg ‘same leia’

Tyding og bruk

på same måten;
Døme
  • vi gjer sameleis heime

orsake

orsaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av or (4 og sak

Tyding og bruk

  1. frita for skuld;
    verne mot klander;
    jamfør orsak
    Døme
    • du lyt orsake at eg ikkje kan kome
  2. gje gode grunnar for;
    Døme
    • målet orsakar måten

Faste uttrykk

  • orsake seg
    kome med grunnar for å rettferdiggjere seg
    • eg orsaka meg med at alarmen ikkje ringde

relativ 2

adjektiv

Opphav

av latin relativus; av referre ‘bere tilbake’

Tyding og bruk

  1. avhengig av kva ein samanliknar med;
    sett i høve til noko anna
    Døme
    • relativ fart;
    • relativ fattigdom;
    • alt er relativt
  2. brukt som adverb: etter måten;
    heller, nokså
    Døme
    • greie seg relativt godt;
    • ein relativt stor sum
  3. i grammatikk: som innleier ei relativsetning og syner attende til eit ledd i ei overordna setning
    Døme
    • subjunksjonen ‘som’ vart tidlegare kalla ‘relativt pronomen’

rettskaffen

adjektiv

Opphav

etter tysk eigenleg ‘skapt på rette måten’

Tyding og bruk

som følgjer eller legg vinn på å gjere det som er rett;
ærleg, heiderleg, rakrygga, bra
Døme
  • ein rettskaffen mann

pro rata

adverb

Opphav

av latin pro rata (parte) ‘i høve til utrekna (del)'

Tyding og bruk

i høve til den delen som fell på kvar;
for kvar sin fastsett del;
etter måten

proporsjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pro portione ‘i høve (til), etter måten’

Tyding og bruk

  1. høve eller samsvar mellom storleikar
    Døme
    • mangle sans for proporsjonar
  2. (harmonisk) samsvar mellom delar av ein heilskap
    Døme
    • ein bygning med vakre proporsjonar
  3. i matematikk: likning som uttrykkjer at to høve er like store
    Døme
    • 9 : 6 = 3 : 2 er ein proporsjon

overmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt yfirmaðr

Tyding og bruk

person som er betre enn eller som går framom ein annan på den eine eller andre måten
Døme
  • han var overmannen min i alt

ofsen

adjektiv

Opphav

av ofse (1

Tyding og bruk

som ikkje passar måten;
bråhuga, framfus
Døme
  • ofsen og vill