Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

hekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Hecke; beslektet med hage (1

Betydning og bruk

  1. tett rekke av busker eller trær som klippes og tjener som gjerde, avgrensning eller hegn
    Eksempel
    • plante en hekk mot naboen
  2. stativ som brukes som hinder ved hekkeløp
    Eksempel
    • snuble i den siste hekken
  3. Eksempel
    • vinne 400 m hekk

hekk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk hek; beslektet med hake (2

Betydning og bruk

  1. rom til stråfôr med grind som dyra kan nå fôret gjennom
  2. akterste, øverste del av et fartøy;
    bakerste del på bil
    Eksempel
    • hekken på bilen har fått en skade

Nynorskordboka 1 oppslagsord

hekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

av hekk (2

Tyding og bruk

grind (3), hekk (2, 3) på sida av eit lass