ord som kan bøyes i tid (tempus) og fungere som verbal (1I), og som oftest betegner en handling, tilstand eller tilstandsendring
Eksempel
‘skrive’ er et verb;
verbets tider;
transitive og intransitive verb
Faste uttrykk
durativt verb
verb som uttrykker at verbalhandlingen varer ved
‘å holde’ er et durativt verb
løst sammensatt verb
verb der partikkel (2) og verb skrives hver for seg, for eksempel ‘slå av’ til forskjell fra ‘avslå’
refleksivt verb
verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’
resiprokt verb
verb med endelse ‘-s’ som betegner en handling som inkluderer to eller flere
verbene ‘slåss’ og ‘møtes’ er resiproke verb
sterke verb
i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen; til forskjell frasvake verb
'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
svake verb
verb som får bøyingsendelse i preteritum; til forskjell frasterke verb
i grammatikk: setningsledd som verbalet sier noe om, og som betegner det som er eller gjør noe i aktive setninger, og det som handlingen rettes mot i passive setninger
Eksempel
‘mannen’ er subjekt i ‘mannen kjører bil’ og ‘bilen’ er subjekt i ‘bilen ble kjørt av mannen’
Faste uttrykk
formelt subjekt
ord, vanligvis ‘det’, som står på subjektsplassen i en setning der det egentlige subjektet kommer senere eller der verbet ikke krever subjekt
i setningen ‘det stod en bil i veien’ er ‘det’ formelt subjekt
logisk subjekt
setningsledd som betegner den eller det handlende, men som ikke nødvendigvis er identisk med det grammatiske subjektet
‘møtes’ og ‘undres’ er refleksive former av verbet
Faste uttrykk
refleksivt pronomen
pronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setningen, for eksempel i ‘han satte seg’, ‘de greide seg selv’
refleksivt verb
verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’
i grammatikk: substantivisk eller adjektivisk ord som får betydingsinnhold fra et ord eller et uttrykk i den språklige sammenhengen, eller fra noe(n) som det blir vist til i den aktuelle situasjonen
Eksempel
‘du’, ‘den’, ‘man’ og ‘hvem’ er eksempler på pronomen
Faste uttrykk
personlig pronomen
pronomen brukt for å vise til en grammatisk person (4)
‘vi’ og ‘meg’ er eksempler på personlig pronomen
refleksivt pronomen
pronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setningen, for eksempel i ‘han satte seg’, ‘de greide seg selv’
resiprokt pronomen
pronomenet hverandre som uttrykker et gjensidig forhold mellom to eller flere
ubestemt pronomen
pronomenet en (1I) eller man (2II) som har en uspesifisert referanse
verbalform som vanligvis uttrykker nåtid eller det som alltid gjelder, for eksempel ‘jeg går nå’, ‘jeg går ut hver dag’, ‘jorda går rundt sola’
brukt om framtid, for eksempel ‘vi reiser i morgen’
Faste uttrykk
historisk presens
presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
presens futurum
verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
presens futurum perfektum
verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’
presens partisipp
infinitt (2II, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2II) verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
presens perfektum
verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’
form av verb som blir brukt etter hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’ eller som blir brukt som adjektiv
Eksempel
partisipper kan være etterledd i sammensetninger, for eksempel ‘sykmeldt’ og ‘frittgående’
Faste uttrykk
perfektum partisipp
form av verb som brukes sammen med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’ for å uttrykke at noe er avsluttet
i setningen ‘han har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
brukt som adjektiv, for eksempel ‘skadd’ i ‘en skadd person’
presens partisipp
infinitt (2II, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2II) verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’