sløyfe 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- knute på bånd, lisse eller lignende med to løkker og to løse ender, brukt til pynt eller når en knytter skolisser, gavebånd eller annet
Eksempel
- knytte sløyfer;
- ha sløyfe i håret;
- ha hvit skjorte med svart sløyfe i halsen;
- hesten fikk hvit sløyfe på utstillingen
- som etterledd i ord som
- hårsløyfe
- silkesløyfe
- tversoversløyfe
- buet bevegelse, bane eller linje som minner om løkkene i en sløyfe (1, 1)
Eksempel
- grusveien går i sløyfe ned mot bygda;
- kablene er lagt i sløyfe
- løkkeformet tog- eller trikkeskinne som lar tog eller trikk snu
- som etterledd i ord som
- trikkesløyfe
- stadig gjentakelse av film- eller lydklipp
Eksempel
- filmsnutten spilles i sløyfe
- tynn list, for eksempel under lektene på tak med takstein