Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
22 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
forta seg
Betydning og bruk
Se:
forta
forsvinne, gi seg
Eksempel
smertene fortok seg
;
populariteten vil forta seg
anstrenge seg, ta hardt i
Eksempel
han fortar seg ikke, den karen
Artikkelside
tak
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tak
Betydning og bruk
det å
ta
(1)
;
grep
(1)
Eksempel
få godt
tak
;
ta
tak
i rattet
;
hun slapp taket
;
han griper tak i henne
det at noe fester seg
;
feste, hold
Eksempel
få tak med ankeret
;
vinden tok tak
herredømme, kontroll
Eksempel
han hadde
taket
på motstanderen
;
de har mistet taket på velgerne
(kraftig) bevegelse med arm, hånd
eller
redskap
;
strøk, drag
Eksempel
svømme noen
tak
;
et tak med snøskuffa
som etterledd i ord som
spadetak
svømmetak
åretak
styrkeprøve
Eksempel
ta
tak
med noen
som etterledd i ord som
basketak
ryggtak
det å anstrenge seg
;
fysisk eller mentalt krafttak
;
påkjenning
Eksempel
det hadde vært mange tunge
tak
kraft og mot til å gjøre noe
;
viljestyrke
Eksempel
det var
tak
i den karen
brått angrep av sykdom, smerte
eller lignende
;
ri
(
1
I
, 1)
Eksempel
smerten kom i tak
avgrenset strekning
;
(kort) periode
;
enkelt tilfelle
;
bolk, etappe, rykk
Eksempel
gå ut et
tak
;
arbeide i
tak
;
lese til eksamen i harde
tak
del av redskap som en holder i
;
jamfør
håndtak
brukt som etterledd i sammensetninger: sted der en tar ut noe
i ord som
grustak
sandtak
Faste uttrykk
ta seg på tak
ta seg sammen
tak om tak
av og til
;
skiftevis
Artikkelside
surr
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
surre
(
1
I)
Betydning og bruk
svak dur
;
summende lyd
Eksempel
et surr av insekter
;
høre
surr
av stemmer
røre
(
2
II
, 1)
,
rot
(
2
II
, 2)
Eksempel
surr
i regnskapet
;
det er bare
surr
og rot med den karen
Faste uttrykk
gå i surr
bli uklart og uoversiktelig
;
jamfør
gå surr i
det gikk i surr for meg
Artikkelside
forta
verb
Vis bøyning
Opphav
av
for-
(
2
II)
Faste uttrykk
forta seg
forsvinne, gi seg
smertene fortok seg
;
populariteten vil forta seg
anstrenge seg, ta hardt i
han fortar seg ikke, den karen
Artikkelside
karens
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
karenˊs
Opphav
fra
latin
, av
carere
‘mangle’
Betydning og bruk
det å være uten, unnvære noe (forut for undersøkelse eller operasjon)
karenstid
Eksempel
det må settes rammer for hvor lenge karensen skal vare
brakk
(
1
I
, 1)
Eksempel
arealer i karens
Artikkelside
salongfähig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
salångfæ-ikj
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
som oppfører seg korrekt
;
dannet
,
høvisk
Eksempel
den karen er ikke videre
salongfähig
Artikkelside
karener
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person fra Karen i Myanmar
Artikkelside
jaså
interjeksjon
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke forbauselse, ironisk tilslutning
eller lignende
Eksempel
jaså
, er det den karen?
nei
jaså
, sier du det
Artikkelside
Nynorskordboka
14
oppslagsord
ymis
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýmiss, ímiss
,
fleirtal
ýmsir, ýmissir
Tyding og bruk
skiftande, forskjellig
Døme
ymist innhald
;
det er så ymist med det
;
det vart gjort på ymist vis
;
ymse sider av saka
;
opplesing, leik og ymist anna
brukt som
adverb
:
dei såg no likevel ymist på den saka
ustadig
,
uviss
(2)
,
tvilsam
(1)
Døme
eit ymist vêr
;
han har berre ei ymis tru på den karen
;
det er ymist om du får sjå meg meir
i
fleirtal
: nokre, fleire, visse
Døme
i ymse høve kan vel det vere rett
brukt som substantiv: forskjellige saker
Døme
under posten ymse på sakslista
Artikkelside
grovslått
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
grovt tilverka
;
grovskoren
,
grovleitt
;
grovslegen
Døme
grovslått pukk
;
hesten har eit litt grovslått hovud
;
ein grovslått folkekomedie
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein grovslått kar
;
grovslåtte karar
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
karen er grovslått
;
karane er grovslått
Artikkelside
forta
,
fortake
fortaka
verb
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
Faste uttrykk
forta seg
forsvinne, gje seg
inntrykket fortok seg
ta for hardt i (så ein får skade), forrøyne seg
han fortek seg ikkje, den karen
Artikkelside
forhaste
forhasta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for
Faste uttrykk
forhaste seg
vere for snar eller brå
;
skunde seg for mykje
det er ingen grunn til å forhaste seg
;
den karen forhastar seg neimen ikkje
Artikkelside
ande
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
andi
Tyding og bruk
luft som ein andar ut og inn
;
pust
(
1
I)
Døme
frisk, dårleg, vond ande
;
dra anden
;
sjå sin eigen ande i kaldt vêr
;
ta anden frå ein
det å
ande
(
2
II
, 1)
, puste
Døme
ha tung ande
lint og veikt luftdrag
Døme
ein ande av vind over tunet
Faste uttrykk
Den heilage ande
i kristendom: eksistensen til Gud som ein del av
treeininga
gje opp anden
døy
den gamle karen gav opp anden til slutt
halde i ande
halde (nokon) i ein merksam eller spent tilstand
media held politikarane i ande
Artikkelside
ylmast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ylmast
;
av
olm
Tyding og bruk
bli eller vere sint
;
sjå olm ut
Døme
han ylmest i dag denne karen
;
eg visste ikkje kva han gjekk og ylmtest for
Artikkelside
forta seg
Tyding og bruk
Sjå:
forta
forsvinne, gje seg
Døme
inntrykket fortok seg
ta for hardt i (så ein får skade), forrøyne seg
Døme
han fortek seg ikkje, den karen
Artikkelside
forhaste seg
Tyding og bruk
vere for snar eller brå
;
skunde seg for mykje
;
Sjå:
forhaste
Døme
det er ingen grunn til å forhaste seg
;
den karen forhastar seg neimen ikkje
Artikkelside
gje opp anden
Tyding og bruk
døy
;
Sjå:
ande
Døme
den gamle karen gav opp anden til slutt
Artikkelside
hiv
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
hive
Tyding og bruk
det å hive
;
lyft (med vinsj, kran
og liknande
)
Døme
ta fram sekker til luka og gjer klart til hiv
last(mengd) som blir lyfta i ein gong (i vinsj, kran
og liknande
)
Døme
den store krana svinga hiv etter hiv inn på bryggja
sleng
(
1
I
, 1)
,
kast
(4)
;
fart
(2)
Døme
det er hiv i den karen
slingring
(1)
,
rulling
,
overhaling
(2)
Døme
skøyta tok eit hiv
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100