Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
300 treff

Bokmålsordboka 163 oppslagsord

passelig

adjektiv

Opphav

fra tysk; jamfør passe (5

Betydning og bruk

som har rett størrelse;
som akkurat strekker til
Eksempel
  • et passelig nivå
  • brukt som adverb:
    • nå er det passelig kaldt;
    • leiligheten er passelig stor;
    • hun er sånn passelig fornøyd
Artikkelside

pasning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av passe (6

Betydning og bruk

i lagspill, for eksempel fotball: det å sende ballen videre til en medspiller;
Eksempel
  • upresise pasninger

Faste uttrykk

  • slå en pasning
    i fotball: sentre
Artikkelside

pass 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av passe (3

Faste uttrykk

  • melde pass
    • i kortspill: uttrykke at en ikke har noen melding
    • gi opp;
      kapitulere (2)
      • stilt overfor slike argumenter måtte han melde pass
Artikkelside

passe opp

Betydning og bruk

vente på noen som trolig kommer forbi;
Se: passe
Eksempel
  • han ble passet opp av to som stod og ventet
Artikkelside

passer 2

substantiv hankjønn

Opphav

av passe (4

Betydning og bruk

person som passer på noe eller noen
Artikkelside

passe på

Betydning og bruk

ha tilsyn med;
vokte på;
Se: passe
Eksempel
  • pass på at du ikke mister noe
Artikkelside

passform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av passe (5

Betydning og bruk

form på klesplagg eller bruksgjenstand som passer brukeren
Eksempel
  • sko med god passform
Artikkelside

omsorg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med sørge

Betydning og bruk

det å passe på noen;
Eksempel
  • være full av omsorg for familien;
  • vise omsorg for andre;
  • ha omsorg for barn

Faste uttrykk

  • delt omsorg
    ordning der barn bor like mye hos begge foreldrene etter en skilsmisse
  • dra omsorg for
    sørge for;
    ta seg av
Artikkelside

mønster

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk, av middelalderlatin monstra ‘prøvestykke’; av latin monstrare ‘vise fram’

Betydning og bruk

  1. forbilde, tegning eller oppskrift til å lage noe etter;
    Eksempel
    • strikke uten mønster;
    • jeg har klipt ut delene etter mønster
  2. Eksempel
    • hun er et mønster for andre
  3. måte noe er ordnet på eller skjer på;
    Eksempel
    • passe inn i mønsteret;
    • opplæringen går etter et fast mønster;
    • jeg skimter et mønster i det som har hendt
  4. figur, motiv eller tegning til dekorasjon eller lignende, ofte gjentatt flere ganger i et visst system, og gjerne med forskjellige farger eller opphøyde partier
    Eksempel
    • mønsteret i bildekket;
    • tapet med urolig mønster
  5. form eller type for eksempel av sølvtøy eller dekketøy
    Eksempel
    • har du begynt å samle på et bestemt mønster?
Artikkelside

nevestein

substantiv hankjønn

Opphav

etter fransk coup de poing

Betydning og bruk

  1. stein som er passe stor til å ta i hånden
  2. i arkeologi: ovalt, kilelignende redskap av (flint)stein
Artikkelside

Nynorskordboka 137 oppslagsord

omsorg

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med sørgje

Tyding og bruk

det å passe nokon;
Døme
  • ha omsorg for seg og sine;
  • vise omsorg for elevane

Faste uttrykk

  • delt omsorg
    ordning der barn bur like mykje hos begge foreldra etter ei skilsmisse
  • dra omsorg for
    sørgje for;
    ta seg av
Artikkelside

matche

matcha

verb

Uttale

mætsje

Opphav

av match

Tyding og bruk

  1. ta del i ein match
    Døme
    • ho matcha seg mot dei beste
  2. velje ut deltakarar til ein match
  3. nå opp til;
    vere på høgde med
    Døme
    • dei greidde ikkje å matche resultatet frå i fjor
  4. passe saman i farge;
    Døme
    • kjøpe sko som matchar buksa
Artikkelside

maskinist

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør maskin

Tyding og bruk

person som er utdanna til å passe maskinar, særleg på fartøy
Artikkelside

libero

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; av latin liber ‘fri’

Tyding og bruk

i fotball: forsvarsspelar som ikkje er sett til å passe på ein spesiell motspelar;
Artikkelside

mønster

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk, av mellomalderlatin monstra ‘prøvestykke’; av latin monstrare ‘vise fram’

Tyding og bruk

  1. førebilete, teikning eller oppskrift til å lage noko etter;
    Døme
    • eg heklar helst utan mønster;
    • kjolen er sydd etter mønster
  2. Døme
    • ho er eit mønster for andre
  3. måte noko er ordna på eller skjer på;
    Døme
    • passe inn i mønsteret;
    • opplæringa går etter eit fast mønster;
    • eg skimtar eit mønster i dei merkelege påfunna hennar
  4. figur, motiv eller teikning til dekorasjon eller liknande, ofte teke att fleire gonger i eit visst system, og gjerne med ulike fargar eller opphøgde parti
    Døme
    • mønsteret i bildekket;
    • i hallen har dei ein tapet med mønster på
  5. form eller type av til dømes sølvtøy eller dekkjetøy
    Døme
    • til bryllaupet ynskte dei seg meir av det mønsteret dei samla på
Artikkelside

mellom

preposisjon

Opphav

norrønt milli(m), mill(j)um; samanheng med middel- og mid-

Tyding og bruk

  1. på ein stad som er avgrensa på to eller fleire sider;
    jamfør imellom
    Døme
    • dei gjekk med ungane mellom seg;
    • det er langt mellom husa;
    • Finse ligg mellom Oslo og Bergen
  2. i tidsrommet som skil to tidspunkt eller hendingar frå kvarandre
    Døme
    • mellom jul og nyttår;
    • ete mellom måltida;
    • det er lenge mellom kvar gong eg ser dei
  3. i intervallet som er avgrensa av to storleikar
    Døme
    • det kostar ein stad mellom 15 og 20 kr
  4. i eit gjensidig forhold som femner om to eller fleire personar
    Døme
    • usemja mellom far og son;
    • dette får bli mellom oss;
    • mellom oss sagt;
    • det er noko mellom dei
  5. brukt for å kontrastere to storleikar
    Døme
    • velje mellom to ting;
    • samanhengen mellom arv og miljø;
    • sveve mellom liv og død
  6. blant, i lag med
    Døme
    • vere mellom vener;
    • vere ute mellom folk;
    • ho er mellom dei fremste på sitt felt

Faste uttrykk

  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • gå mellom
    gripe inn (og mekle)
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • mellom anna
    forutan, ved sida av;
    blant anna;
    forkorta m.a.
  • mellom borken og veden
    i ei vanskeleg stode
Artikkelside

kontrollkommisjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kommisjon (1) som skal ha tilsyn med noko;
Døme
  • kontrollkommisjonen skal passe på at våpenkvila blir halden
Artikkelside

gripe

gripa

verb

Opphav

norrønt grípa

Tyding og bruk

  1. ta tak i;
    trive
    Døme
    • gripe øksa med hendene;
    • gripe nokon i kragen;
    • gripe ballen i lufta;
    • gripe tak i noko;
    • gripe om noko
  2. Døme
    • gripe tjuven på fersk gjerning;
    • gripe nokon i fusk
  3. i overført tyding: gjere bruk av
    Døme
    • gripe sjansen
  4. gjere sterkt inntrykk på;
    røre, fengsle, skake opp;
    jamfør gripande og gripen
    Døme
    • filmen greip meg;
    • vere sterkt gripen av noko

Faste uttrykk

  • grip dagen!
    brukt for å oppmuntre nokon til å nyte dagen eller bruke dagen i dag godt;
    jamfør carpe diem
  • gripe an
    ta fatt på;
    gjere
    • no veit vi korleis vi skal gripe dette an
  • gripe etter
    • strekkje seg etter
      • gripe etter mobilen
    • kome med;
      nemne
      • gripe etter høvelege orsakingar
  • gripe inn i kvarandre
    • passe inn i kvarandre
      • tannhjula grip inn i kvarandre
    • ha samanheng med kvarandre
      • dei to debattane grip inn i kvarandre
  • gripe inn
    gå imellom;
    ta affære
    • dei vågar ikkje å gripe inn;
    • han greip inn og fekk stoppa slåstkampen
  • gripe om seg
    breie seg;
    auke i omfang
    • finanskrisa greip om seg
  • gripe seg i noko
    brått bli klar over at ein er eller gjer noko
    • han greip seg i å vere fæl mot dei
  • gripe til
    ta i bruk;
    ty til
    • gripe til våpen
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
Artikkelside

måte 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máti; av lågtysk mate ‘mål’

Tyding og bruk

  1. vis (1 som noko føregår på;
    Døme
    • prøve seg fram på alle måtar;
    • gjere noko på sin eigen måte;
    • eit skikkeleg menneske på alle måtar;
    • dette er hans måte å vere på;
    • det finst ingen annan måte
  2. høveleg mengd eller grad;
    måtehold
    Døme
    • drikke med måte

Faste uttrykk

  • etter måten
    forholdsvis
    • dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat;
    • det regna etter måten kraftig
  • i alle måtar
    på alle vis
    • ein staut kar i alle måtar
  • i like måte
    brukt som svar på helsing
  • i så måte
    når det gjeld dette
    • i så måte er ikkje du stort betre
  • mål og måte
    måtehald
    • alt med mål og måte;
    • han snakkar utan mål og måte
  • passe måten
    ikkje overdrive
    • han visste ikkje å passe måten under måltidet
  • på ein måte
    i ei viss meining, på sett og vis, til ei viss grad
    • det er synd i dei på ein måte
  • på ingen måte
    slett ikkje
  • vere måte på
    vere innanfor rimelege grenser
    • det får da vere måte på!
    • det er ikkje måte på kor dei klagar
Artikkelside

måte 3

måta

verb

Opphav

av lågtysk maten; jamfør måte (1

Tyding og bruk

  1. måle ut, jamne til eller setje saman så det blir høveleg;
    Døme
    • måte i hop noko;
    • måte på seg nye klede
  2. Døme
    • skoen måtar ikkje åt meg
Artikkelside
Side 4 av 17