Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
49 treff
Bokmålsordboka
17
oppslagsord
Nynorskordboka
32
oppslagsord
tverke
2
II
tverka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þverkast
Tyding og bruk
vere tverr og vrang, vise motvilje
Døme
sitje berre og tverke
krangle
,
trette
(
2
II)
Døme
tverke
el.
tverkast med nokon
Artikkelside
trette
2
II
tretta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þræt
(
t
)
a
Tyding og bruk
seie (kvarandre) imot
;
ha ordstrid
;
kivast
,
krangle
Døme
trette om barneoppsedinga
Artikkelside
tid
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tíð
Tyding og bruk
det som følgjer suksessivt etter kvarandre
;
fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
Døme
tida går
;
det var som om tida stod still
;
tida fell lang
;
korte, fordrive tida
;
det går over med tida
–
etter kvart
tidsrekning
Døme
austeuropeisk tid
òg i sms som
soltid
del av døgnet
Døme
i morgon på desse tider
òg i sms som
dagtid
nattetid
tidspunkt
,
augeblink
Døme
på same tid
–
i same augeblink, samtidig
;
alt til si tid
;
dette er ikkje tida for å krangle
;
det er tid for oss å gå
;
i rette tid
;
tida er inne
;
mi tid skal kome
;
før tida
–
før det er normalt el. rimeleg
tidsrom, stund (som noko varer)
Døme
ha fri, vente ein times tid
;
det tek kort tid, tek si tid
;
det er lang tid sidan
;
bli avbroten heile tida
–
støtt, ofte
;
ho er her heile tida
–
utan avbrot
;
ha tid på seg, på noko
;
ha tida for seg
;
ha dårleg, lita, god tid
;
vi har inga tid å kaste bort
;
få, ha tid til
;
sjå, ta seg tid til noko(n)
;
gje, ta seg god tid
–
ta det med ro
;
kaste bort, spille tida
;
gje nokon tid til å bli ferdig
;
få tid på seg
;
det er stutt tid att
;
vinne tid
;
nytte, trekkje ut tida
;
enno er det tid
;
tid er pengar
;
på lang(e) tid(er)
–
på lenge
;
vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
òg i sms som
arbeidstid
kontortid
målt tidsrom (som noko varer)
Døme
ta tida på noko(n)
;
ei god, sterk tid på 1500 m
;
fløyta gjekk for full tid
òg i sms som
speletid
vinnartid
tidsalder
,
periode
,
epoke
Døme
dei eldste tider
;
frå alders tid
;
i gamle tider
;
opp, ned gjennom tidene
;
før i tida, i si tid
–
før i verda
;
i komande tider
;
tider skal kome
;
til, i dei siste tider
;
den tid, den sorg
;
tidene skiftar
;
på Kristi tid
;
i mi tid som formann
;
mi tid er over, forbi
;
(over)leve si tid
;
vere føre si tid
;
ingen veit (leve)tida si
;
slutte, gå mens tida er god
–
før det er for seint
;
det var tider det!
all, heile si tid
;
i tider som desse
;
vår teknifiserte tid
;
harde, tronge tider
;
du slette tid!
tida er mogen
;
følgje med i tida
;
tankar i tida
;
den viktigaste oppgåva for, i tida
;
det går mot betre, lysare tider
;
gode tider
–
konjunkturar
;
alle tiders (beste) sjanse
òg i sms som
dyrtid
gamletid
glanstid
velmaktstid
i
grammatikk
:
tempus
Døme
tidene av verbet
Faste uttrykk
alle tiders
heilt fin
berre tida og vegen
akkurat nok tid til å kome fram, rekka det som skal gjerast
for tida
no om dagen
;
forkorta
f.t.
gå ut av tida
døy (ung)
i mi tid
da eg var ung, da eg heldt på
i tide
til rett tidspunkt
;
før det er for seint
kome fram, snu i tide
;
i tide og utide
kva tid
når
med tid og stunder
før eller seinare
på tide
det at eit tidspunkt er kome
det er på tide å gå
på ubestemt tid
(til så) lenge
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak
eller
hending
;
frist
betal bladpengane i rett tid
til alle tider på døgnet
støtt
til alle tider
alltid
til evig tid
utan å ta slutt
;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til tider
ein gong imellom
Artikkelside
tatle
2
II
tatla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
engelsk
tattle
‘pludre, skvaldre’, mellomnederlandsk
tatelen
‘stamme’
;
samanheng
med
tjatre
Tyding og bruk
skravle
(
2
II)
;
sladre
;
krangle
, småtrette
Artikkelside
tanne
tanna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tanna
Tyding og bruk
gnage
,
bite
Døme
tanne på ei gulrot
skjenne
,
krangle
;
tannast
Døme
dei stod og tanna om dette utan å gje seg
Artikkelside
stri
3
III
,
stride
strida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stríða
;
av
strid
(
1
I)
Tyding og bruk
ha særs mykje å gjere
;
kave
(
3
III)
,
slite
(
2
II)
Døme
dei stridde og sleit alle sine dagar
;
stri
seg fram mot uvêret
;
stri
seg gjennom noko
;
ha mykje å
stri
med
kjempe, streve (med noko)
stri
med gråten
–
ha vanskar med å halde gråten attende
;
stri
mot overmakta
kjempe i krig;
jamfør
stridande
Døme
stri
for fedrelandet
krangle
,
trette
(
2
II)
stri
, stridast om småting
drive, jage (med hund)
Døme
stri
geitene, sauene
ikkje vere i samhøve med
Døme
det strir mot lova, vanleg folkeskikk
Faste uttrykk
stri imot
kjempe,
strete
(
3
III)
imot (nokon)
;
i
overført tyding
: prøve å stå imot (noko)
Artikkelside
røyte
4
IV
røyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreyta
‘kaste, slengje ut’, truleg
samanheng
med
hrjóta
‘fare fram, støkke’
Tyding og bruk
i
uttrykk
:
Faste uttrykk
røyte or seg
slengje utor seg bitande ord; bite frå seg
røyte seg innpå
egle (på folk), byrje å krangle
Artikkelside
rivast
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
prøve krefter med kvarandre
;
slåst
,
krangle
,
dragast
Artikkelside
fred
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
friðr
Tyding og bruk
tilstand utan krig
Døme
i krig og fred
;
det er fred i området
;
det rår fred i området
;
arbeid for fred i verda
slutt på ein krig
;
fredssemje
,
våpenkvile
Døme
freden i 1945
;
gjere fred
;
slutte fred
;
freden i Versailles
særleg
i
eldre
tid: lovfesta tryggleik,
rettstrygd
,
grid
godt forhold, semje, harmoni
Døme
leve i fred og semje med nokon
;
halde fred med grannen
;
eit fredens menneske
;
eit fredsens menneske
som etterledd i ord som
husfred
tilstand utan uroing
;
stille
(
1
I
, 2)
,
ro
(
1
I
, 3)
Døme
ha fred til å gjere noko
;
få arbeide i fred
;
ete i fred
;
få gå i fred
;
sitje i fred og ro
;
her er ikkje levande fred å få for bråk
som etterledd i ord som
arbeidsfred
opphøgd, fullkomen ro
;
mild stemning
Døme
det kviler fred over grenda
som etterledd i ord som
helgefred
helgedagsfred
julefred
indre ro og harmoni
Døme
fred i hjartet
;
fred i hugen
;
fred i sjela
;
ikkje ha fred på seg
som etterledd i ord som
sjelefred
harmoni med Gud
;
frelse
(
1
I
, 2)
Døme
ha fred med Gud
;
få Guds fred
;
Herren gjeve deg fred
brukt i ynske, helsing og velsigning
Døme
Guds fred!
Guds fred i huset!
fred vere med deg!
fred med deg!
far bort i fred!
far i fred!
lyse fred over nokon
Faste uttrykk
ane fred og ingen fare
tru seg trygg
halde fred
vere stille, ikkje krangle
hald fred!
Artikkelside
bengle
bengla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
trette
(
2
II)
,
krangle
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100