Avansert søk

210 treff

Bokmålsordboka 102 oppslagsord

kuhale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hale på ku;

kalkun

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk kalkoen, av kalkoense haan ‘hane fra Calicut’, ut fra den tro at Amerika var en del av India; i betydingen ‘mislykket film’ etter engelsk turkey ‘kalkun’ med betydning ‘fiasko, flop’, trolig fordi kalkunen ikke kan fly

Betydning og bruk

  1. opprinnelig amerikansk hønsefugl med stor vifteformet hale;
    Meleagris gallopavo
  2. kjøtt av kalkun (1)
    Eksempel
    • spise kalkun på julaften
  3. pretensiøs, men totalt mislykket film

stopp en hal

Betydning og bruk

(etter engelsk stop and haul eller nederlandsk stop en haal ‘stans med å hale’) vent litt;
Se: hal

halleluja 1

substantiv intetkjønn

Uttale

haleluˊja, haleˊluja; halelujaˊ

Opphav

av halleluja (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • de ropte et samstemt halleluja

haling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å hale (2
    Eksempel
    • haling og draing
  2. linesetning (2) med hele bruket (2 i en eller to lengder

haleparti

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. område rundt en hale (1, 1)
  2. bakre del på et fartøy, særlig den delen av et fly som er bak vingene;
    jamfør hale (1, 2)

haleløs, halelaus

adjektiv

Betydning og bruk

som mangler hale (1, 1)
Eksempel
  • haleløse aper

hale ut

Betydning og bruk

strekke, forlenge;
Se: hale
Eksempel
  • hale ut tiden

haletipp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ytterste del på hale (1, 1)
Eksempel
  • rødreven har hvit haletipp

haleheng

substantiv intetkjønn

Opphav

av hale (1 og heng

Betydning og bruk

  1. flokk som noen har diltende etter seg
  2. folk som kritikkløst følger en leder

Nynorskordboka 108 oppslagsord

halleluja 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

haleluˊja, haleˊluja; halelujaˊ

Opphav

av halleluja (2

Tyding og bruk

Døme
  • dei rope eit samstemt halleluja

haling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • haling og draging
  2. lineset (2) med heile bruket (2 i ei eller to lengder

haletipp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ytste del på hale (1, 1)
Døme
  • raudreven er kvit på haletippen

haleparti

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. område kring ein hale (1, 1)
  2. bakre del på eit fartøy, særleg den delen av eit fly som er bak vengene;
    jamfør hale (1, 2)

halelaus

adjektiv

Tyding og bruk

som manglar hale (1, 1)
Døme
  • halelause aper

haleheng

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hale (1 og heng (2

Tyding og bruk

  1. flokk som nokon har diltande etter seg
  2. folk som kritikklaust følgjer ein leiar

halegatt, halgatt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hale (3

Tyding og bruk

beslag av støypejern (ope ovantil) på dekk eller rekkje på eit fartøy som trosse eller liknande kan gå gjennom;
jamfør gatt (1)

hal 2

substantiv inkjekjønn

Faste uttrykk

  • stopp en hal
    (etter engelsk stop and haul eller nederlandsk stop en haal ‘stans med å hale’) vent litt

hale ut

Tyding og bruk

strekkje, forlengje;
Sjå: hale
Døme
  • hale ut tida

hale i land

Tyding og bruk

få i stand til slutt;
berge;
Sjå: hale
Døme
  • hale sigeren i land