Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
490 treff

Bokmålsordboka 215 oppslagsord

rushe

verb

Uttale

røsˋje

Opphav

av rush

Betydning og bruk

skynde på, sette fart i;
storme framover
Eksempel
  • de rushet gjennom vedtaket;
  • rushe av gårde
Artikkelside

i en ruff

Betydning og bruk

i full fart;
raskt;
Se: ruff
Artikkelside

rutefart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ferdsel i fast rute på sjøen;
jamfør fart (3)
Eksempel
  • skipet gikk i rutefart langs kysten
Artikkelside

rush

substantiv intetkjønn

Uttale

røsj

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. sterk tilstrømning av mennesker;
    stor pågang
    Eksempel
    • forretningene har et veldig rush før jul
  2. Eksempel
    • stå fast i rushet
  3. i idrett: stor fart;
    stormløp, sluttspurt
    Eksempel
    • lage mål på et rush
  4. plutselig oppstemt, euforisk følelse
    Eksempel
    • et rush av fryd
Artikkelside

rulle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rotula ‘lite hjul’

Betydning og bruk

  1. sylinderformet redskap som kan rotere;
    jamfør rull (1)
    Eksempel
    • langrennsløypene er kjørt opp med rulle
  2. redskap med valser til å glatte tøy med
  3. det å rulle rundt med kroppen
    Eksempel
    • mestre både forlengs og baklengs rulle

Faste uttrykk

  • full rulle
    full fart, full fres
    • i helgen blir det full rulle
Artikkelside

ruff 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, av ruffen ‘støte’

Faste uttrykk

Artikkelside

rekordfart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

høyeste registrerte fart (til nå);
svært høy fart
Eksempel
  • byen vokser i rekordfart
Artikkelside

renne 3

verb

Opphav

norrønt renna

Betydning og bruk

  1. fare av gårde;
    springe, løpe;
    Eksempel
    • renne sin vei;
    • de rente gatelangs
  2. la seg gli;
    Eksempel
    • renne på ski;
    • de har rent på kjelke hele dagen
  3. kjøre eller støte mot;
    fare i en viss retning
    Eksempel
    • de rente på en båt
  4. la renne (2, 1) eller strømme;
    helle, tømme
    Eksempel
    • renne i seg øl
  5. stikke, støte;
    la gli, gi fart;
    Eksempel
    • renne kniven i noen;
    • han rente hodet mot muren;
    • de har rent tømmeret ned til stranda
  6. Eksempel
    • renne garn på snella
  7. legge opp tråden til en vev (på rennebom)
    Eksempel
    • renne veven
Artikkelside

futt

substantiv hankjønn

Opphav

lydord

Betydning og bruk

Eksempel
  • en jente med futt i;
  • her var det ikke mye futt
Artikkelside

raus 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

det å rause

Faste uttrykk

  • i en raus
    i en fart
  • ta raus
    rase ned
Artikkelside

Nynorskordboka 275 oppslagsord

renne 4

renna

verb

Opphav

norrønt renna

Tyding og bruk

  1. fare av garde;
    springe, løpe;
    Døme
    • renne sin veg;
    • dei rende gatelangs
  2. la seg gli;
    Døme
    • renne på ski;
    • dei har rent på skeiser i to timar
  3. køyre eller støyte mot;
    fare i ei viss retning
    Døme
    • dei rende i hop;
    • renne på ein båt
  4. la renne (3, 1) eller strøyme;
    helle, tømme
    Døme
    • renne saft på ei flaske;
    • renne i seg øl
  5. stikke, støyte;
    la gli, gje fart;
    Døme
    • renne kniven i nokon;
    • ho rende hovudet mot muren;
    • dei har rent skuta i senk;
    • renne tømmer
  6. Døme
    • renne garn på snella
  7. leggje opp tråden til ein vev (på rennebom)
    Døme
    • renne veven
Artikkelside

raske 1

raska

verb

Opphav

av rask (1

Tyding og bruk

  1. samle fort og uvørde
    Døme
    • raske noko saman i ein fart
  2. trive til seg;
    Døme
    • raske til seg
Artikkelside

i ein raus

Tyding og bruk

i ein fart;
Sjå: raus
Artikkelside

raus 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å rause (1)

Faste uttrykk

  • i ein raus
    i ein fart
  • på ein raus
    på slump;
    på måfå
  • ta raus
    rase ned
Artikkelside

full pupp

Tyding og bruk

full styrke;
full fart;
Sjå: pupp
Døme
  • fotballaget går for full pupp;
  • det var full pupp frå start til mål
Artikkelside

pupp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ha store puppar;
  • barnet fekk pupp;
  • ho gjev barnet pupp

Faste uttrykk

  • full pupp
    full styrke;
    full fart
    • fotballaget går for full pupp;
    • det var full pupp frå start til mål
Artikkelside

passere

passera

verb

Opphav

frå fransk og tysk; av latin passus ‘steg’

Tyding og bruk

  1. gå, fare forbi eller gjennom
    Døme
    • passere i 70 kilometers fart;
    • dei passerer bomstasjonen kvar dag;
    • passere ei bru;
    • passere målstreken
  2. sjå bort frå;
    bli akseptert;
    oversjå
    Døme
    • desse ytringane får passere som vrøvl
  3. leggje bak seg eit skilje i alder, mengd eller liknande
    Døme
    • ho passerte dei sytti;
    • klokka passerte tolv;
    • vi har passert fem millionar innbyggjarar i Noreg
  4. bli behandla
    Døme
    • framlegget har passert Stortinget

Faste uttrykk

  • la passere
    ikkje bry seg om; gå med på, godkjenne
    • slikt kan ein ikkje la passere
  • passere revy
    dukke opp i minnet
    • livet hans passerte revy
Artikkelside

brennande

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

  1. som brenn
    Døme
    • eit brennande hus;
    • ein brennande fakkel;
    • under Spanias brennande sol
    • brukt som adverb:
      • brennande varm kaffi;
      • det var brennande heitt ute
  2. prega av sterke kjensler;
    intens
    Døme
    • brennande lyst;
    • brennande interesse;
    • ho hadde eit brennande ynske;
    • sjå på nokon med eit brennande blikk;
    • ha eit brennande hjarte for alle som lid
    • brukt som adverb:
      • vere brennande harm;
      • han var brennande oppteken av filosofi
  3. særs viktig;
    maktpåliggjande, presserande
    Døme
    • eit brennande spørsmål;
    • ta opp ei brennande sak
    • brukt som adverb:
      • saka er framleis brennande aktuell
  4. brukt forsterkande: svært stor, sterk
    Døme
    • i ein brennande fart
    • brukt som adverb: særs, svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • han fór brennande fort ut døra
Artikkelside

bresmelting, bredesmelting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at isbre smelter
Døme
  • nedbør og bresmelting førte til at elvane fløymde over;
  • hetebølgja set fart på bresmeltinga
Artikkelside

opplag

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tydinga ‘talet på eksemplara til ei avis’ av tysk Auflage; opphavleg ‘opplegging’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sikre seg eit bra opplag av billig kaffi
  2. talet på eksemplar som ei avis, eit blad eller ei bok blir prenta i på éin gong
    Døme
    • avisa har eit opplag på 10 000
  3. det å vere ute av fart (3)
    Døme
    • skipet gjekk i opplag;
    • skipet ligg i opplag
Artikkelside
Side 3 av 28