Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
269 treff
Bokmålsordboka
112
oppslagsord
retrett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
latin
retrahere
‘trekke tilbake’
Betydning og bruk
det å trekke seg tilbake
;
tilbaketrekking
,
tilbaketog
Eksempel
gjøre retrett
;
bli tvunget til retrett
;
være på retrett
Faste uttrykk
slå retrett
endre mening
Artikkelside
oppsett
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
oppsette
og
sette
Betydning og bruk
måte noe er laget til eller ordnet på
;
konfigurering, innstilling, systematisering
Eksempel
mobilen har et veldig enkelt oppsett
;
du kan endre oppsettet hvis du ikke liker det
sted for å sette båt på land
kort skriftlig innlegg
;
kort artikkel
Artikkelside
koble
,
kople
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
koppelen
;
jamfør
kobbel
Betydning og bruk
binde sammen hunder i
kobbel
(1)
;
sette
kobbel
(2)
på hund
feste to eller flere enkeltdeler sammen
;
binde sammen
Eksempel
koble
to elektriske ledninger
;
batteriet er
koblet
i serie
bringe sammen
;
forene
Eksempel
koble tradisjoner og det moderne
finne sammenheng mellom fenomener, hendelser eller personer
Eksempel
koble prostitusjon til menneskehandel
bringe i nær forbindelse
Eksempel
de forsøker å koble ham med en kollega
Faste uttrykk
koble av
ta pause fra noe
;
slappe av
koble av fra jobb og hverdagsliv
koble fra
bryte forbindelse med
;
løsne fra
koble fra vognen
;
koble fra batteriet
koble inn
sette en enhet i forbindelse med en annen
;
sette i funksjon
;
slå på
koble inn turboen
involvere i en sak eller prosess
politiet er koblet inn
koble om
endre forbindelsen mellom deler, gjenstander eller nettverk
koble om fra bensin til gass
endre tankemønster
eller lignende
det er ikke lett å koble om mentalt
koble opp mot
bringe en enhet i kontakt med en annen
utstyr som er koblet opp mot pc-en
knytte et forhold eller en sak til noe annet
debatten ble koblet opp mot feilgrep fra politikerne
koble opp
sette i drift
;
montere
koble opp et trådløst nettverk
koble ut
sette ut av funksjon
;
slå av
alarmen er koblet ut
slutte å tenke på
nå får vi
koble
ut det som har hendt, og tenke framover
Artikkelside
oppfattelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å forstå
;
oppfatning
(1)
Eksempel
være treg i oppfattelsen
måte å
oppfatte
(3)
noe på
;
oppfatning
(2)
Eksempel
endre folks oppfattelse av skolen
Artikkelside
nyansere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
vise små forskjeller eller variasjoner
;
endre lite grann, variere litt
Eksempel
nyansere
sine standpunkter
brukt som adjektiv:
en nyansert debatt
;
et nyansert klaverspill
Artikkelside
nyansering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
nyansere
eller endre lite grann
Eksempel
en viktig nyansering av debatten
Artikkelside
omfordele
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
fordele på nytt
;
endre fordelingen av
Eksempel
omfordele statens midler
Artikkelside
omklassifisere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
endre inndeling for
;
jamfør
klassifisere
Eksempel
veien blir omklassifisert til riksvei
Artikkelside
omvende seg
Betydning og bruk
endre tro eller oppfatning
;
bli religiøs
;
Se:
omvende
Eksempel
han har omvendt seg
Artikkelside
omgjøre
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjøre om eller endre
Eksempel
omgjøre
et vedtak
lage om
;
endre
Eksempel
huset er omgjort til kontorer
regne om
Eksempel
omgjøre
fra dollar til kroner
Artikkelside
Nynorskordboka
157
oppslagsord
retrett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
retrahere
‘dra tilbake’
Tyding og bruk
det å dra seg attende
;
tilbaketog
Døme
gjere retrett
;
vere på retrett
;
det var full retrett
Faste uttrykk
slå retrett
endre meining
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
mutere
mutera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘endre, skifte, byte’
Tyding og bruk
gjennomgå
mutasjon
Døme
viruset kan mutere og bli farlegare
brukt som adjektiv:
eit mutert virus
;
muterte gen
Artikkelside
brigde
2
II
brigda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brigða
;
av
bregde
Tyding og bruk
endre noko
;
få noko til å bli annleis
;
gjere
eller
lage om
Døme
lova vart brigda fleire gonger
;
brigde skrivemåten av slektsnamnet
bli annleis, skifte
Døme
målet brigdar mykje her
bregde
(2)
Faste uttrykk
brigde av
gjere avvik frå
brigde på
endre
brigde seg til
utvikle seg til
brigde seg
endre seg
lova har brigda seg mykje
;
målet brigdar seg ustanseleg
Artikkelside
skrive
skriva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skrifa
;
latin
scribere
Tyding og bruk
lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur
eller liknande
Døme
skrive brev
;
skrive namnet sitt
;
skrive utydeleg
;
skrive med blyant
;
skrive på maskin
uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
Døme
i dag skriv vi 3. desember
komponere
Døme
skrive musikk for fele
Faste uttrykk
leve av å skrive
leve av å vere forfattar eller skribent
skrive av
kopiere
skrive falsk
forfalske namnetrekk
skrive fram
i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga
;
framskrive
skrive frå seg
seie frå seg noko skriftleg
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skape historie
skrive inn
føre inn
skrive ned
setje på papiret
setje ned verdien av noko
;
devaluere
skrive om
endre og forbetre ei skriftleg framstilling
;
omskrive
(1)
skrive opp
ta opp skriftleg
;
skrive ned
gi att tidlegare verdi
;
revaluere
vere viss på
det kan du skrive opp!
skrive på for
kausjonere for nokon
skrive på
setje namnet sitt på eit dokument
føre noko opp som gjeldspost for nokon
skrive seg bak øyret
merke seg noko
skrive seg frå
kome av, stamme frå; datere seg frå
skrive seg inn
la seg føre inn som medlem i eit lag
eller liknande
skrive seg/skrive seg for
bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes
;
han skreiv seg for Nordbø
skrive til
sende brev til nokon
skrive under på
godta med underskrifta si
i
overført tyding
: (munnleg) forsikring om noko
skrive ut
gjere vedtak om
;
avgjere, fastsetje
skrive ut skatt
;
skrive ut nyval
trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
kalle ut (soldatar)
;
innrullere
(1)
gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
han blei skriven ut av sjukehuset
som skrive står
som alle veit
Artikkelside
skrive om
Tyding og bruk
endre og forbetre ei skriftleg framstilling
;
omskrive
(1)
;
Sjå:
skrive
Artikkelside
kurs
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
cursus
‘løp’
Tyding og bruk
retning for rørsle
;
stemnelei
Døme
stikke ut kursen
;
halde kursen
;
skiløparane kom ut av kurs i uvêret
;
setje kursen heim
retning for utvikling
;
måte å forhalde seg til noko eller noko på
Døme
landet måtte endre kurs
;
dette endra kursen på historia
gjeldande verdi på pengar, verdipapir
og liknande
Døme
kursen på pundet har stige
;
aksjane fall i kurs
einskild leidning i eit elektrisk system
;
straumkrins
Faste uttrykk
leggje om kursen
forandre retning
flyet la om kursen nokre grader
forandre plan eller haldning
regjeringa må leggje om kursen
stø kurs
fast eller sikker retning
;
fast haldning eller plan
flyet hadde stø kurs
;
laget held stø kurs mot elitedivisjonen
stå høgt i kurs
vere høgt verdsett
;
vere godt likt
den nye plata står høgt i kurs hos fansen
Artikkelside
nær
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
nær
, opphavleg
komparativ
av
ná-
;
jamfør
nærmare
(
2
II)
og
nærmast
Tyding og bruk
ikkje langt borte
;
tett attmed
Døme
dei bur nær byen
;
øya låg nær land
;
enden er nær
intimt, tett
Døme
ho er nær knytt til faren
;
dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla
;
ho stod den avlidne nær
nesten
(1)
,
bortimot
Døme
ho tener nær ein million i året
;
han hadde nær forsnakka seg
Faste uttrykk
fjern og nær
overalt, fleire stader
det kom gjester frå fjern og nær
;
dei sendte brev til fjern og nær
liggje nær
vere
naturleg
(3)
eller rimeleg
;
vere
nærliggjande
(2)
det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
nær på
nesten, bortimot
;
på nippen til
det hadde nær på gått gale
;
tene nær på 90 kroner timen
;
vere nær på å gjere ein handel
nær sagt
nesten
;
så å seie
han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv
;
dei kunne gjere nær sagt alt
på langt nær
slett ikkje
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno
;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
på éin/eitt nær
med eitt unntak
alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen
;
på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
så nær som
unnteke
dei var der alle så nær som den yngste sonen
ta seg nær av
bli lei for
;
sørgje over
han tok seg veldig nær av kritikken
trø/kome/gå nokon for nær
fornærme eller krenkje nokon
Artikkelside
nyansering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
nyansere
eller endre lite grann
Døme
ei viktig nyansering av debatten
Artikkelside
nyansere
nyansera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vise små forskjellar eller variasjonar
;
endre lite grann, variere litt
Døme
nyansere standpunkta sine
brukt som adjektiv
ein nyansert debatt
;
eit nyansert klaverspel
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100