Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
429 treff

Bokmålsordboka 185 oppslagsord

penneknekt

substantiv hankjønn

Opphav

etter essay av forfatteren Hans E. Kinck (1865–1926)

Betydning og bruk

person som kommer seg fram ved hjelp av slurvete skriverier og halvsannheter;
brukt spøkefullt som betegnelse for skribent eller journalist
Artikkelside

ovenpå, ovapå

preposisjon

Betydning og bruk

  1. oppe på;
    på overflaten av
    Eksempel
    • olje flyter ovenpå vann
  2. brukt som adverb: opp(e) i etasjen over
    Eksempel
    • de bor ovenpå;
    • jeg går ovenpå

Faste uttrykk

  • flyte ovenpå
    klare seg fint
    • hun flyter alltid ovenpå
  • føle seg ovenpå
    være trygg eller selvsikker
  • komme seg ovenpå
    komme seg over de verste vanskelighetene
  • være ovenpå
    mestre situasjonen;
    være bråkjekk
    • han er litt ovenpå
Artikkelside

ispil

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

omdannet av isbil(e) ‘isøks’

Betydning og bruk

treskaft med jernspiss til å hogge hull på is (3) med
Artikkelside

omlyd

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Umlaut

Betydning og bruk

i språkvitenskap: det at en (rot)vokal blir gjort helt eller delvis lik en annen vokal, for eksempel når ‘a’ i urnordisk ‘gastir’ er blitt til ‘e’ i ‘gjest’ på grunn av ‘i’-en i 'gastir’;
til forskjell fra avlyd
Artikkelside

helikopter

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk helix ‘spiral’ og pteron ‘vinge’

Betydning og bruk

vingeløst luftfartøy som ved hjelp av horisontal(e) rotor(er) kan gå rett opp eller ned eller stå stille i lufta
Artikkelside

ablegøye

substantiv hankjønn

Uttale

ablegøiˋe

Opphav

trolig fra nederlandsk babbelguigje

Betydning og bruk

ofte i flertall: morsomt påfunn;
Eksempel
  • gjøre ablegøyer
Artikkelside

kløyve, kløve

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Betydning og bruk

  1. dele i to med øks, kile eller lignende
    Eksempel
    • kløyve ved;
    • kløyve en kubbe til småflis
  2. stykke opp i flere deler;
    Eksempel
    • landet var kløyvd av fjorder;
    • øya ligger midt i elva og kløyver den
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i overført betydning: skape splittelse
    Eksempel
    • saken kløyver bygdesamfunnet

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’
Artikkelside

mysli

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Mü(e)sli

Betydning og bruk

blanding av blant annet korn, rosiner og nøtter;
Eksempel
  • de spiser ofte yoghurt med mysli til frokost
Artikkelside

hemmelig

adjektiv

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt heimiligr ‘hjemlig, særskilt, privat’; opprinnelig av lavtysk he(i)m(e)lik ‘som hører hjemmet til’

Betydning og bruk

  1. som bare er kjent av én eller en liten, innvidd krets
    Eksempel
    • et hemmelig rom i kjelleren;
    • et hemmelig signalsystem;
    • ha en hemmelig avtale;
    • holde hemmelige valg;
    • en hemmelig agent;
    • holde noe hemmelig
  2. som ikke vises;
    Eksempel
    • nære et hemmelig hat mot noen;
    • jeg er hemmelig forelsket i henne
Artikkelside

hakke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk hack(e)

Betydning og bruk

redskap til å hakke (2, 1) i jorda med
Eksempel
  • gå løs på jordhaugen med hakke og spade
Artikkelside

Nynorskordboka 244 oppslagsord

kursliste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. liste over noteringar av kurs (1, 3) på aksjar, verdipapir og liknande
  2. liste over deltakarar på eit kurs (2
    Døme
    • kurslista har namn og e-postadresse til alle deltakarane
Artikkelside

ablegøye

substantiv hokjønn

Uttale

ablegøiˋe

Opphav

truleg av nederlandsk babbelguigje

Tyding og bruk

ofte i fleirtal: morosamt påfunn;
Døme
  • gjere ablegøyer
Artikkelside

kløyve

kløyva

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Tyding og bruk

  1. sprengje med kile, øks eller liknande
    Døme
    • kløyve ved;
    • kløyve ein kubbe i småbitar
  2. stykke opp i fleire delar;
    Døme
    • fjordane kløyver landet;
    • øya ligg midt i elva og kløyver henne
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i kjemi: spalte, bryte ned
    Døme
    • gjærsoppen kløyver røyrsukker til druesukker
  4. i overført tyding: skape splitting (2)
    Døme
    • valet kløyver bygda

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie ‘å sova’, men ‘å skrive’
Artikkelside

mysli

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Mü(e)sli

Tyding og bruk

blanding av mellom anna korn, rosiner og nøtter;
Døme
  • til frukost hadde eg mysli med mjølk på
Artikkelside

krøllalfa

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

teiknet @
Døme
  • det er krøllalfa i e-postadresser
Artikkelside

kakadu, kakadue

substantiv hokjønn

Uttale

-duˊ; -duˋe

Opphav

gjennom tysk Kakadu; frå malayisk , lydord

Tyding og bruk

fargerik fugl i familien papegøyar, særleg slekta Cacatua
Artikkelside

sine qua non

substantiv ubøyeleg

Uttale

sine kva nånn

Opphav

frå latin conditio sine qua non ‘vilkår ein ikkje kjem utanom’

Tyding og bruk

naudsynleg(e) vilkår
Artikkelside

hemmeleg

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk, jamfør norrønt heimiligr ‘heimsleg, særskild, privat’; opphavleg av lågtysk he(i)m(e)lik ‘som høyrer til heimen, familien, fortruleg’

Tyding og bruk

  1. som berre er kjend av éin eller ein liten, innvigd krins
    Døme
    • ha hemmelege planar;
    • halde hemmelege val;
    • dei hadde eit hemmeleg teikn;
    • slottet er fullt av hemmelege gangar;
    • ein hemmeleg agent;
    • halde noko hemmeleg
  2. som ikkje visest;
    Døme
    • nære eit hemmeleg hat mot nokon;
    • eg er hemmeleg forelska i han
Artikkelside

helikopter

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk helix ‘spiral’ og pteron ‘veng’

Tyding og bruk

vengjelaust luftfartøy som ved hjelp av horisontal(e) rotor(ar) kan gå rett opp eller ned eller stå stille i lufta
Artikkelside

hakke 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk hack(e)

Tyding og bruk

reiskap til å hakke (2, 1) i jorda med slik at ho smuldrar og blir laus
Døme
  • hakke og spade
Artikkelside
Side 3 av 25