Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
119 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

maner

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt manèr, gjennom fransk manière; av latin manuarius ‘med hånden’, av manus ‘hånd’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • feire jul på norsk maner;
    • gjøre noe på sin egen maner
  2. framstillingsmåte, stil, særlig om stivnet, tilgjort form
    Eksempel
    • bruken av fremmedord er blitt en maner hos forfatteren
  3. særlig i flertall: måte å oppføre seg på
    Eksempel
    • ha gode manerer;
    • lære seg fine manerer;
    • hun eier ikke manerer
Artikkelside

krakelere

verb

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. behandle overflaten på keramikk, porselen og lignende så den får et nett av fine sprekker
    Eksempel
    • krakelert porselen
  2. danne tynne sprekker
    Eksempel
    • malingen flasser av og himlingen er krakelert;
    • asfalten er krakelert og ujevn
Artikkelside

at 1

subjunksjon

Opphav

norrønt at, trolig av þat ‘det’

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som gir en indirekte framstilling tilsvarende en fortellende hovedsetning
    Eksempel
    • hun sier at det snør;
    • mange mener at levestandarden er høy nok;
    • presidenten sa at alle måtte gjøre sitt for landet;
    • han beklager seg over at prisene er så høye
  2. innleder en beskrivelse eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
    Eksempel
    • det at hun kom for sent, var veldig irriterende;
    • det faktum at de avdekket en systemsvikt, var svært graverende;
    • politikken var basert på premisset at oljeprisen bare skulle øke
  3. innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i oversetningen
    Eksempel
    • det er trist at hun ikke kan komme i morgen;
    • det viste seg at løven hadde rømt
  4. innleder en sammenligningssetning etter enn (1 eller som
    Eksempel
    • laget er ikke bedre enn at vi kan slå dem;
    • det er bedre at folk sykler, enn at de kjører bil;
    • de oppfattet det som at forelesningen var slutt
  5. innleder en leddsetning som uttrykker følge;
    Eksempel
    • hun ble så glad at hun danset;
    • det gikk så fort at det kilte i magen;
    • de ble så forsinket at de ikke nådde flyet
  6. innleder en leddsetning som uttrykker følge, måte, hensikt eller årsak, ofte sammen med en annen subjunksjon eller preposisjon;
    Eksempel
    • jeg er så glad at du kom
  7. brukt i utrop
    Eksempel
    • at du tør!
    • at de kunne være så dumme!
    • at du ikke har fortalt oss dette før!
    • de er så fine, at!
Artikkelside

klanglig

adjektiv

Betydning og bruk

som har med klang (1) å gjøre
Eksempel
  • fine klanglige virkninger;
  • klanglig skjønnhet
Artikkelside

kvein

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hvein

Betydning og bruk

gressplante i slekta Agrostis med tynne, fine strå og én blomst i småakset
Artikkelside

veldreia, veldreid, veldreiet

adjektiv

Opphav

av vel (3

Betydning og bruk

godt filmet;
godt utformet;
med fine former
Eksempel
  • en veldreid kropp;
  • mange veldreide scener
Artikkelside

dypp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å dyppe eller senke ned i væske
    Eksempel
    • etter flere dypp var stearinlysene lange og fine
  2. det å ta seg et bad (1)
    Eksempel
    • et dypp i bassenget ventet på han
Artikkelside

imidlertid

adverb

Opphav

av lavtysk middeler tit ‘i mellomtiden’

Betydning og bruk

ikke desto mindre, til tross for det;
likevel
Eksempel
  • det fine været slo imidlertid fort om;
  • til slutt ble de enige. De legger imidlertid ikke skjul på at det var vanskelig
Artikkelside

som bestilt

Betydning og bruk

i rette øyeblikk; perfekt;
Eksempel
  • det fine været kom som bestilt
Artikkelside

ha fine fornemmelser

Betydning og bruk

være prippen eller fisefin;
Eksempel
  • en film for folk som har fine fornemmelser
Artikkelside

Nynorskordboka 60 oppslagsord

bestille

bestilla

verb

Uttale

bestilˊle

Opphav

frå lågtysk ‘setje inn (i embete), fastsetje’

Tyding og bruk

  1. gjere avtale om, be om;
    Døme
    • bestille varer;
    • bestille billettar;
    • bestille bord;
    • bestille plass;
    • bestille time hos legen
  2. gjere, halde på med
    Døme
    • ha anna å bestille

Faste uttrykk

  • som bestilt
    i rette augeblinken
    • det fine vêret kom som bestilt
Artikkelside

klangleg

adjektiv

Tyding og bruk

som har med klang (1) å gjere
Døme
  • fine klanglege verknader;
  • klangleg rikdom
Artikkelside

kvein

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hvein

Tyding og bruk

grasplante i slekta Agrostis med tynne, fine strå og éin blomster i småakset
Artikkelside

finskoren

adjektiv

Tyding og bruk

  1. skoren fint, smått
    Døme
    • finskoren graslauk
  2. som har fine trekk eller former
    Døme
    • ein finskoren kjole
Artikkelside

skirvaksen

adjektiv

Tyding og bruk

vent vaksen, med fine former
Artikkelside

jamtjukk

adjektiv

Tyding og bruk

like tjukk over det heile
Døme
  • fine jamtjukke stokkar med lite kvist
Artikkelside

derre, derne 2

determinativ demonstrativ

Opphav

av der

Tyding og bruk

brukt etter pronomen eller determinativ for å vise til nokon eller noko;
jamfør der (3) og herre (2
Døme
  • dei derre såkalla dikta;
  • han var gift med ho derre fine;
  • eg har visst det derre heile tida
Artikkelside

som bestilt

Tyding og bruk

i rette augeblinken;
Sjå: bestille
Døme
  • det fine vêret kom som bestilt
Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute
Artikkelside

herme 3

herma

verb

Opphav

norrønt herma

Tyding og bruk

  1. etterlikne, gjere etter, ta etter;
    imitere
    Døme
    • herme etter røysta og faktene til nokon;
    • herme etter dei fine
  2. sitere, referere
    Døme
    • dei hermde denne utsegna etter han
Artikkelside
Side 3 av 6