Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
335 treff

Bokmålsordboka 247 oppslagsord

komme rekende på en fjøl

Betydning og bruk

dukke opp uten kjent opprinnelse eller bakgrunn;
Se: fjøl, reke
Eksempel
  • drømmejobben kommer ikke rekende på en fjøl
Artikkelside

grunnkjent

adjektiv

Betydning og bruk

godt kjent
Eksempel
  • hun er grunnkjent på stedet;
  • bare grunnkjente sjømenn våget seg inn mellom skjærene
Artikkelside

publikumskontakt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. kontakt en utøver har med tilskuerne
    Eksempel
    • artisten var kjent for god publikumskontakt
  2. kontakt en institusjon eller et firma har med allmenheten, for eksempel for å informere om sin virksomhet
    Eksempel
    • virksomheten har vært god på kommunikasjon og publikumskontakt
Artikkelside

provokatør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som (bevisst) handler eller uttaler seg på en slik måte at det provoserer andre
    Eksempel
    • kunstneren er en kjent provokatør
  2. person som oppfordrer til lovstridige handlinger;
    Eksempel
    • politiet har arrestert en provokatør
  3. person som er leid for å framskaffe påskudd til å sette i gang straffetiltak eller lignende
    Eksempel
    • Gestapo brukte provokatører
Artikkelside

prøvebruk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gårdsbruk som blir drevet for å finne og gjøre kjent hvilken driftsplan som svarer seg best
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. brukt om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: brukt om tidsrom
    Eksempel
    • i våre dager;
    • i gamle dager;
    • leve herrens glade dager;
    • det kommer dager etter disse;
    • den gamle låven har sette bedre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslodagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning)
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    bli til; bli født
    • avtalen så dagens lys for 35 år siden;
    • han så dagen lys på et sykehus i London
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    være tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside

rikskjendis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjendis som er kjent over hele landet
Artikkelside

som ringer i vannet

Betydning og bruk

om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange;
Se: ring
Artikkelside

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Betydning og bruk

  1. smal og tynn sirkelformet gjenstand med åpning i midten
    Eksempel
    • ha ringer på fingrene;
    • en okse med ring i nesen;
    • pumpe luft i ringene på en sykkel
  2. sirkelformet linje;
    Eksempel
    • ring rundt månen varsler snø;
    • glassene setter ringer på bordet;
    • blåse røyken ut i ringer;
    • danse i ring;
    • gå i ring;
    • folk stod i ring rundt den skadde
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. overenskomst mellom bedrifter for å beherske et marked

Faste uttrykk

  • de olympiske ringene
    symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene
  • ringen er sluttet
    noe er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slå ring om dem som har mistet nær familie
  • som ringer i vannet
    om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange;
    som ild i tørt gress
Artikkelside

brette

verb

Opphav

norrønt bretta ‘reise opp’; av bratt

Betydning og bruk

bøye, folde, legge sammen
Eksempel
  • brette arket;
  • kortet må ikke brettes;
  • brette servietter;
  • brette sammen avisen;
  • brette til side sengeteppet

Faste uttrykk

  • brette ned
    bøye eller rulle ned
    • brette ned jakkekragen
  • brette opp
    bøye eller rulle opp
    • brette opp skjorteermene
  • brette ut
    • folde ut noe som har vært brettet sammen
      • brette ut kartet
    • i overført betydning: gjøre kjent;
      avsløre (1)
      • den tiltaltes liv ble brettet ut for offentligheten
Artikkelside

Nynorskordboka 88 oppslagsord

ramseeventyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

eventyr med episodar som blir tekne opp att
Døme
  • 'pannekaka' er eit kjent ramseeventyr
Artikkelside

plate

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt plata, gjennom lågtysk; frå gresk platys ‘flat, brei’

Tyding og bruk

  1. tynt, flatt stykke;
    Døme
    • plater av bølgjeblekk
  2. flate på komfyr eller koketopp til å setje kjel eller steikjepanne på
  3. rundt, skiveforma lagringsmedium for musikk;
    musikkutgjeving på slikt medium
    Døme
    • spele inn ei plate;
    • han melde plata i avisa

Faste uttrykk

  • hakk i plata
    stadig oppattaking av noko kjent
  • slå ei plate
    fortelje ei skrøne, ei kvit løgn; lyge, bløffe
Artikkelside

presentere

presentera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin, samanheng med presens

Tyding og bruk

  1. vise, leggje fram
    Døme
    • presentere eit nytt produkt;
    • dei vart presenterte ei rekning på 1000 kroner
  2. Døme
    • teateret vil presentere to Ibsen-stykke
  3. gjere ein person kjent for ein annan person eller for ei forsamling;
    Døme
    • ho presenterte artistane

Faste uttrykk

  • presentere gevær
    gjere honnør ved å halde geværet loddrett framfor brystkassa med munninga opp
  • presentere seg
    seie namnet sitt (når ein helsar på ein framand)
Artikkelside

offentlegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. folk flest;
    Døme
    • ei kritisk offentlegheit
  2. det at noko er kjent eller tilgjengeleg for alle
    Døme
    • saka er unntatt offentlegheit;
    • offentlegheit er viktig for rettstryggleiken
Artikkelside

offentleggjere

offentleggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

gjere kjent for allmenta
Døme
  • vinnaren blir offentleggjord i ettermiddag
Artikkelside

offentleggjering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gjere noko kjent for allmenta
Døme
  • offentleggjering av skattelistene
Artikkelside

offentleg hemmelegheit

Tyding og bruk

noko som skal vere hemmeleg, men som likevel er allment kjent;
Døme
  • skandalen er ei offentleg hemmelegheit
Artikkelside

openberre

openberra

verb

Opphav

norrønt opinbera; av lågtysk openbaren

Tyding og bruk

  1. gjere kjent eller synleg;
    kome fram med;
    syne fram
    Døme
    • openberre ein løyndom
  2. gjere kjent på overnaturleg vis
    Døme
    • det som er openberra i evangelia

Faste uttrykk

  • openberre seg
    • kome til syne
      • ei hytte openberrar seg i skogen
    • om guddomleg eller overnaturleg skapning: vise seg i ein synleg skapnad
      • Jesus openberra seg for disiplane
Artikkelside

openberrar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

noko eller nokon som gjer noko kjent eller openberrar noko
Artikkelside

nyfeminisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

radikal retning i feminismen, særleg på 1960- og 1970-talet, mellom anna kjent for kritikken av patriarkatet
Artikkelside
Side 2 av 25