Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 610 oppslagsord

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa, infinitiv stå og presens står kanskje påvirkning fra østnordisk og lavtysk

Betydning og bruk

være i oppreist stilling
Eksempel
- stå på beina;
- folk måtte stå på bussen;
- stå på kne;
- stå på hodet;
- stå og fundere på noe;
- boka står i bokhylla;
- det stod skap langs veggene;
- trærne stod tett i tett;
- stolpen står på skrå;
- stå bunnen – nå bunnen med beina;
- hopperen var ustø i nedslaget, men stod – holdt seg på beina
- som adjektiv i presens partisipp:
  et stående hopp – uten fall
- være, opptre som
  stå brud, fadder;
  stå vakt;
  stå midt oppe i juleforberedelsene – holde på med;
  følge en hvor en står og går – overalt;
  stå på ens side – støtte en
- være stram, utspent
  magen stod som et trommeskinn
- peke, stikke (2
  stå opp, ut i været;
  håret stod til alle kanter
befinne seg
Eksempel
- stå ved inngangen til en ny tid;
- fienden stod foran byportene;
- fisken stod i stimer;
- sola stod lavt på himmelen
- være plassert
  maten står på bordet;
  kirken stod ute på en odde;
  hesjestaurene stod i sikksakk;
  bøkene stod om hverandre;
  pengene stod i banken;
  stå langt nede på lista;
  stå på programmet;
  adressen står utenpå;
  spørsmålet står åpent
- ha en viss stilling
  viseren stod på åtte;
  barometeret stod på storm
- være skrevet
  det stod noe om det i avisen;
  hva står det i brevet?
- være i ens tanker
  det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
  stå klart for en;
  barneårene står for meg som en lykkelig tid
- befinne seg, være
  stå i ens tjeneste;
  han stod om bord i fire år;
  ha stått sin læretid;
  stå som medlem av en forening;
  stå i spissen for noe;
  stå bak noe
- være undergitt
  stå under ens kommando;
  stå i gjeld til en;
  stå i ens makt – være mulig for en;
  stå til ens tjeneste, rådighet
- være i en viss tilstand
  stå godt rustet;
  årsveksten står bra i år;
  huset står tomt;
  stå ferdig;
  stå i lys lue, i blomst, i stampe;
  dermed stod det 1–1 – var stillingen 1–1;
  subjektet står i flertall;
  det står bra til;
  stå for fall;
  stå for tur;
  livet stod ikke til å redde;
  stå i fare for å miste noe;
  nå står det til deg – nå er det opp til deg
- befinne seg i et visst forhold
  stå i forbindelse med;
  opplysningene står i strid med hverandre;
  partene stod temmelig likt;
  påstand står mot påstand
- befinne seg på et visst nivå
  stå høyt over en;
  stå tilbake for en;
  besvarelsen stod til laud;
  vannet står 5 cm over bunnen;
  pundet står i vel 10 kroner
- passe (5
  møblene står ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Eksempel
- stå stille!
- stå fast
- i presens partisipp:
  bli stående;
  trikkene stod;
  hjulene står;
  hvis det skulle skje, da står vi der;
  døra stod ikke et øyeblikk;
  munnen står ikke på ham – han snakker i ett kjør
- i presens partisipp:
  jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste – valgte
- være på samme sted eller i samme tilstand
  la deigen stå natta over;
  la de gamle møblene stå;
  det stod litt igjen på en flaske – var igjen
ikke la seg flytte eller bringe ut av stilling
Eksempel
- banke ned en stolpe så den står;
- stå støtt
- eksistere
  så lenge verden har stått;
  huset har stått i flere hundre år;
  avtalen står fast – gjelder uforandret
- i kortspill:
  knekten står – kan ikke stikkes;
  en hundrelapp står ikke lenge – varer ikke lenge;
  det skal ikke stå på oss – ikke være avhengig av oss;
  det er pengene det står på
- som adjektiv i presens partisipp: vanlig, fast
  et stående samtaleemne, uttrykk
- holde stand
  smiger kan han ikke stå for;
  ha noe å stå imot med;
  jeg står det ikke ut – holder det ikke ut;
  han står ikke hele distansen ennå – holder ikke ut i samme høye tempo;
  melka står seg ikke til i morgen – holder seg ikke søt;
  ha mye å stå i – mye å gjøre
finne sted
Eksempel
- bryllupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030;
- det stod strid om hvor veien skulle gå;
- hva er det som står på her? – går for seg;
- det stod ikke lenge på – varte ikke lenge
sprute, strømme
Eksempel
- spruten stod høyt i været;
- sjøen stod inn som en foss;
- støvføyka stod;
- der ute står havet rett på;
- en frisk nordvest stod inn sundet;
- det stod en god varme fra ovnen;
- det står respekt av sjefen
- stevne (2
  skøytene stod ut fjorden
- være rettet, vendt
  hans hug stod til boka
- strebe, trakte (1
  stå en etter livet;
  la det stå til – la det gå som best det kan
Eksempel
- stå opp – reise seg, stige opp;
- stå opp av senga;
- når sola står opp

Faste uttrykk

som en står og går
i hverdagsklær, i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til (noen)
stå det over
overleve, klare seg
stå for
mene representere
stå for
ha ansvaret for (noe)
stå fram som
gi seg til kjenne med en ny tilknytting
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
også: bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med hverandre
være kjærestepar
stå imot
sette seg imot (noe, noen)
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på sitt
holde fast på ved (sin rett, eget standpunkt)
stå på
henge i, kjøre hardt på
stå seg godt med
være på god fot med (noen)
stå seg godt
greie seg godt (økonomisk)
stå seg på
ha fordel av (noe)
stå ved
vedkjenne seg
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
kampklare, i beredskap

Artikkelside

stå 1

substantiv ubøyelig

Opphav

av stå (

Betydning og bruk

ståtribune, bare i forbindelsen
Eksempel
- store stå

Faste uttrykk

gå i stå
stoppe opp

Artikkelside

stå 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ereksjon, ståpikk

Eksempel

få, ha stå

Artikkelside

holde

verb

Opphav

norrønt halda

Betydning og bruk

ha tak i eller grep rundt
Eksempel
- holde kjæresten i hånden;
- han holdt barnet i armene;
- hold i denne planken for meg;
- hold fast!
- holde seg fast i rekkverket
få noe eller noen til å bli på en viss plass;
ha fysisk makt over;
hindre i å utfolde seg fritt
Eksempel
- holde hesten;
- tre politifolk holdt arrestanten;
- de holdt ham tilbake;
- holde barna inne på grunn av forkjølelse;
- holde troppene samlet;
- holde noe innenfor rimelige grenser;
- de prøvde å holde henne fra å begynne å røyke;
- holde seg borte fra alkohol;
- hun blir ofte holdt utenfor fellesskapet;
- holde pusten;
- han holdt gråten tilbake;
- holde nervene i sjakk;
- vi må prøve å holde ugresset nede;
- hold munn!
la innta en bestemt stilling;
ha i en viss stilling;
løfte (2
Eksempel
- tre bjelker holder taket;
- holde fram hånden;
- holde arket opp mot lyset;
- holde hendene på ryggen;
- holde seg for ørene;
- holde seg flytende
være på et bestemt sted;
ikke vike av fra eller komme ut av;
bevege seg eller styre i en bestemt retning
Eksempel
- holde seg hjemme;
- holde senga;
- holde seg i bakgrunnen;
- holde seg langs land;
- holde til høyre for den høyeste toppen;
- holde retningen;
- holde takten;
- hun holder til i Paris;
- de holder følge med meg
bevare i samme tilstand eller stilling;
fremdeles ha, ikke miste;
være uforandret;
forsvare, hevde (3)
Eksempel
- fienden greide å holde byen;
- holde stillingen;
- holde varmen;
- vi skal nok holde liv i ham;
- holde seg på beina;
- holde seg i form;
- de gode tidene holdt seg;
- melka holder seg dårlig i varmen;
- holde ved like;
- holde humøret oppe
rette seg etter;
stå ved;
oppfylle
Eksempel
- holde fartsgrensen;
- holde seg til loven;
- holde det en lover;
- de holdt ord
ha eller nå opp i
Eksempel
- vannet holder 19 °C;
- konjakken holder 40 % alkohol;
- holde mål
tåle uten å gå i stykker eller gi etter;
stå imot trykk og påkjenning
Eksempel
- det var rart at redskapen holdt;
- isen holdt ikke;
- budsjettet holder ikke
ha i tjeneste eller til rådighet;
eie (2, 1)
Eksempel
- holde hushjelp;
- holde hest
abonnere på
Eksempel
- holde en avis
drive på med;
utføre
Eksempel
- de holder konsert på fredag;
- holde andakt;
- holde vakt;
- kan du holde utkikk etter dem?
- hold dem under oppsyn!
- holde orden på rommet;
- holde fred;
- holde rede på noe;
- holde åpent hus på 50-årsdagen;
- holde leven
regne for;
anse (2
Eksempel
- holde seg for god til noe;
- jeg holder deg for å være en dyktig kar;
- det holder jeg for lite trolig

Faste uttrykk

holde an
stoppe
holde av
- være glad i;
  sette pris på
  jeg holder av ham
- reservere
  vi har holdt av fem billetter
holde fast ved
være tro mot
holde fra hverandre
holde atskilt;
skjelne mellom flere
det er umulig å holde alle elevene fra hverandre
holde fram
- fortsette
- hevde (2)
holde hardt
være vanskelig;
lykkes bare så vidt
det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
holde igjen
- hindre en bevegelse framover;
  bremse en utvikling
  regjeringen tar ansvar for å holde igjen på pengebruken
- ikke slippe fra seg
  holde igjen løsningen til siste kapittel i boka;
  pakken ble holdt igjen i tollen
holde inne med
stanse talestrømmen;
tie
hun holdt inne med hva hun egentlig mente
holde med
være tilhenger av;
være enig med
holde med Brann
holde noen med noe
forsyne;
forsørge
det koster å holde barna med klær og utstyr;
de holder seg med mat selv;
kan du holde meg med selskap?
holde opp
slutte
det har holdt opp å regne
holde på med
være opptatt med;
være i gang med
hun holdt på med mobilen hele dagen;
jeg holder på med å lage middag;
hva holder du på med?
holde på
- ikke gi seg;
  fortsette med
  de får nå bare holde på
- være i ferd med
  en pasient holdt på å dø
- ikke ville gi slipp på;
  ta vare på
  de holder på standpunktet sitt;
  de holder på arbeidsfolkene sine
- satse (1)
  holde på feil hest
holde sammen
støtte og hjelpe hverandre;
vise samhold
holde seg godt
se ungdommelig ut
holde seg inne med
sørge for å være god venn med
det er best å holde seg inne med sjefen
holde seg til
ty til;
stole på;
ikke vike fra
de holder seg til hverandre;
hun holdt seg til Arbeiderpartiet;
holde seg til fakta i saken
holde unna for
holde på avstand;
stå imot
hun holdt unna for konkurrenten på oppløpssiden
holde unna
legge for seg selv;
legge til side;
holde tilbake;
ikke regne med
holde ut
tåle eller orke;
ikke gi tapt
situasjonen er ikke til å holde ut

Artikkelside

side

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt síða, opprinnelig ‘noe som tøyer seg nedover’; jamfør sid

Betydning og bruk

høyre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
Eksempel
- legge seg på siden;
- sette hendene i siden
på slakt: halv kropp uten hode og lemmer
Eksempel
- bog og side av hjort
parti som vender utover;
ytterflate på langs av noe
Eksempel
- bilen veltet over på siden;
- han kommer opp på siden av henne;
- sidene i en trekant
- - bakside
  - fjellside
  - framside
  - skipsside
blad (3)
Eksempel
- sidene i en bok
del av rom, område eller tidsrom
Eksempel
- sitte på høyre side i kirken;
- gå på venstre side av veien;
- på begge sider av elva;
- på den andre siden av fjorden;
- på denne siden av nyttår
egenskap
Eksempel
- ha sine dårlige sider
område, del
Eksempel
- matematikk var ikke min sterke side;
- den økonomiske siden av saken;
- to sider av samme sak
kant eller retning til venstre eller høyre
Eksempel
- svinge til siden;
- dra teppet til side
parti (for eller imot)
Eksempel
- få tilslutning fra alle sider;
- ha noen på sin side;
- han på sin side ville ikke gjøre noe;
- delta i krigen på fransk side;
- jeg hadde ikke ventet dette fra den siden
slektsgren;
jamfør farsside og morsside
Eksempel
- de har stor slekt på begge sider

Faste uttrykk

legge/stikke til side
spare, gjemme
pengene ble stukket til side;
planene er lagt til side
på siden av saken
utenfor det egentlige saksområdet
sette til side
overse
sette menneskerettighetene til side
side om side
på høyde med hverandre
sterk side
god egenskap
scenografien er en sterk side ved forestillingen
stå ved noens side
være solidarisk med, hjelpe noen
svak side
feil, mangel
trekke fram en svak side ved organisasjonen;
forslaget har sine svake sider
ved siden av
- like inntil;
  rett i nærheten av
  det stod en person ved siden av bilen
- side om side med
  de satt ved siden av hverandre
- i tillegg (til)
  være avhengig av å jobbe ved siden av studiene
være på den sikre siden
ha gardert seg

Artikkelside

hjerte

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hjarta

Betydning og bruk

knyttnevestor hul muskel i blodkarsystemet som pumper blodet rundt i kroppen
Eksempel
- ha dårlig hjerte;
- ha vondt i hjertet;
- kula traff midt i hjertet;
- hjertet hamret i brystet på meg
hjerte (1) tenkt som sete for livsfunksjonene, følelser, sinnstilstander
Eksempel
- bli så redd at hjertet står stille;
- en klam hånd grep meg om hjertet;
- gjøre noe med lett hjerte;
- stå ens hjerte nær
noe som ligner hjerte (1)
Eksempel
- et hus med hjerte i døra;
- et halsbånd med hjerte i gull
innerste del, kjerne
Eksempel
- være fra hjertet av Norge

Faste uttrykk

tape/miste sitt hjerte til
bli forelsket i
hun mistet sitt hjerte til valpen;
amerikaneren har tapt sitt hjerte til Norge
alt hva hjertet begjærer
alt hva en ønsker seg
av hele sitt hjerte
dypt, inderlig
elske en av hele sitt hjerte;
han elsker Start av hele sitt hjerte
bære et barn under hjertet
være gravid
det hjertet er fullt av, løper munnen over med
det en er svært opptatt av, greier en ikke å la være å snakke om
etter ens hjerte
etter ens ønske
det er et prosjekt etter mitt hjerte;
et spennende spill helt etter hans hjerte
granske hjerte og nyrer
granske sinnets innerste tanker
ha et stort hjerte
ha omtanke for andre
hen har et stort hjerte for samfunnets svake
ha hjerte for
vise medfølelse med, omsorg for
ha hjertet på rette sted
være modig; være godhjertet
ha noe på hjertet
ha noe å fortelle
i sitt hjerte
innerst inne
i sitt hjerte er han borgerlig
ikke ha hjerte til
ikke kunne få seg til
komme fra hjertet
være oppriktig, alvorlig ment
legge seg noe på hjertet
legge seg noe på sinne, innprente seg
lett om hjertet
glad til sinns
ligge på hjertet
ha trang til å tale om
med hjertet i halsen
svært spent, redd
med hånden på hjertet
for å være helt ærlig
mitt hjerte banker for
jeg er glad i, forelsket i
mitt hjerte banker for ham
på fastende hjerte
uten å ha spist
skjære i hjertet
gjøre vondt følelsesmessig;
jamfør hjerteskjærende
skyte hjertet opp i livet
ta mot til seg
varm om hjertet
glad, rørt
vinne alles hjerter
vinne alle for seg;
få alles sympati

Artikkelside

være/komme på talefot

Betydning og bruk

(være, komme) i et godt forhold til (noen), stå seg bra med;

Se: talefot

Artikkelside

stå/sitte/ligge pal

Betydning og bruk

stå, sitte eller ligge urørlig;

ikke rikke seg;

Se: pal

Eksempel

ligge pal i senga;
trafikken stod pal i to timer

Artikkelside

holde en stangen

Betydning og bruk

(etter tysk, egentlig ‘stå en bi’) holde en i sjakk, greie å måle seg med;

Se: stang

Artikkelside

makt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt makt, fra lavtysk; beslektet med måtte

Betydning og bruk

det å kunne bestemme over andre eller kunne styre en utvikling;
sterk innflytelse;
herredømme (2), myndighet (1), autoritet (1)
Eksempel
- kunnskap er makt;
- jeg vil gjøre alt som står i min makt for å gjennomføre endringene;
- det står ikke i min makt å hindre det;
- vanens makt;
- makt korrumperer;
- komme til makten;
- ha makten i landet;
- sitte med makten
stat eller institusjon som har makt (1)
Eksempel
- en nøytral makt;
- gå i tjeneste hos en fremmed makt
- - statsmakt
  - stormakt
  - styresmakt
  - supermakt
kraft, styrke
Eksempel
- ta i av all makt;
- bruke makt for å åpne døra
vold, tvang
Eksempel
- bruke makt for å oppnå noe;
- rå makt
stridskrefter
- - krigsmakt
  - våpenmakt
overnaturlig vesen
Eksempel
- himmelske makter;
- gode og onde makter

Faste uttrykk

få/ha noen i sin makt
få eller ha råderett over noe eller noen
hun har språket i sin makt;
kongen hadde bøndene i sin makt
ha ordet i sin makt
være god til å uttrykke seg
maktens korridorer
sted der noen samles og blir enige om hvordan de skal gå fram i behandlingen av politiske saker
maktens korridorer på Stortinget
sette makt bak noe
tvinge fram noe
være villig til å sette makt bak kravene
stå ved makt
være gyldig

Artikkelside

Nynorskordboka 739 oppslagsord

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa; infinitiv stå og presens står kanskje innverknad frå austnordisk og lågtysk

Tyding og bruk

vere i oppreist stode;
kvile på føtene;
vere sett med eine enden eller kanten ned mot eit underlag
Døme
- stå på føtene;
- folk måtte stå på bussen;
- stå på kne;
- stå og grunde på noko;
- boka stod i bokhylla;
- det stod skap langs veggene;
- trea stod tett i tett;
- stå botn(en) – nå botnen med føtene;
- hopparen var ustø i nedslaget, men stod – heldt seg på føtene
- i presens partisipp:
  eit ståande hopp – utan fall
- vere, gjere teneste i eigenskap av
  stå brud, fadder;
  stå vakt;
  hunden følgde han kvar han gjekk og stod – overalt;
  stå på sitt, på retten sin;
  ho stod på mi side – ho stødde meg
- vere stram, utspent
  magen stod som eit trommeskinn
- peike, stikke (2
  stå opp, ut i vêret;
  håret stod til alle kantar
ha plass;
vere på ein viss stad;
opphalde seg
Døme
- maten står på bordet;
- hytta stod ute på ein odde;
- hesjestaurane stod i sikksakk;
- bøkene stod om kvarandre;
- fisken stod i stimar;
- fienden stod oppmarsjert ved grensa
- vere i ei viss stode
  sola stod lågt på himmelen;
  visaren stod på åtte;
  barometeret stod på regn;
  stå ved inngangen til ei ny tid
- vere plassert
  stå langt nede på lista;
  stå på programmet;
  adressa står utanpå
- ha pengar ståande i banken;
  spørsmålet står ope – er ikkje avklart, avgjort
- vere skrive
  det stod noko om det i avisa;
  kva står det i brevet?
- vere i tankane
  det er ikkje noko anna som står i hovudet på han
- vere (4
  stå i teneste hos nokon;
  han stod om bord i fire år;
  stå læretida si ut;
  stå som medlem i eit lag;
  stå i brodden, spissen for el. føre (noko)
- vere i ein viss posisjon, tilstand
  stå i gjeld til ein;
  stå bi;
  det står ikkje i mi makt – det er ikkje mogleg for meg;
  stå til rådvelde, teneste for;
  stå godt budd, rusta;
  årsveksten står bra i år;
  huset står tomt;
  stå ferdig;
  stå i blom, i lys loge, i stampe;
  det stod 1–1 ved pause
- i språkvitskap:
  subjektet står i nominativ;
  det står bra til;
  stå for fall;
  stå for tur;
  stå i fare for å miste noko;
  livet stod ikkje til å redde;
  no står det til deg – no er det du sjølv som avgjer
- vere i eit visst tilhøve til
  stå i samband med;
  stå attende, tilbake for;
  opplysningane står i strid med kvarandre;
  partane stod heller likt;
  påstand stod mot påstand;
  vatnet stod 5 cm over botnen;
  pundet står i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg;
stoppe (3
Døme
- bussane stod;
- hjula stod;
- stå still;
- når vi ikkje ferja, står vi der – kjem vi ingen veg;
- døra stod ikkje eit sekund;
- munnen står ikkje på han – han snakkar heile tida
- vere på same staden eller i same tilstanden
  la dei gamle møblane stå;
  la deigen stå natta over
- bli ståande;
  bli ståande ved den siste modellen – velje
ikkje la seg flytte eller kome ut av stilling
Døme
- slå ned ein påle så han står;
- stå støtt
- eksistere
  så lenge verda har stått;
  huset har stått i mange hundre år
- i kortspel:
  knekten står – knekten kan ikkje stikkast;
  resultatet står og fell med – resultatet er avhengig av;
  det skal ikkje stå på oss;
  det er pengane det står på
- i presens partisipp: fast, vanleg
  eit ståande samtaleemne, uttrykk
- halde stand mot
  vellæte kan han ikkje stå for;
  ha noko å stå imot med;
  ho står ikkje heile distansen enno – ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
  mjølka står seg ikkje til i morgon – held seg ikkje søt;
  stå til eksamen – greie eksamen;
  ha mykje å stå i – ha mykje å gjere
gå føre seg;
hende (3, skje
Døme
- bryllaupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030;
- stå strid om noko;
- kva er det som står på her?
- det stod ikkje lenge på – varte ikkje lenge
drive (3, sprute, strøyme
Døme
- spruten stod høgt i vêret;
- sjøen stod inn som ein foss;
- støvskya stod;
- der ute står havet rett på
- ha ei viss lei
  ein frisk nordvest stod inn sundet;
  det stod ein god varme frå omnen;
  det stod respekt av formannen
- stemne (3, 1)
  båtane stod ut fjorden
- vere retta, vend
  hugen hans stod til boka
- streve, trakte (1
  stå ein etter livet;
  la det stå til – la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
- stå opp;
- stå opp av, or senga;
- sola står opp i aust;
- stå fram og seie nokre ord – stige fram

Faste uttrykk

som ein står og går
i kvardagsklede, i det ein har
stå att
vere igjen, til overs
det stod litt att på ei flaske – var att
stå det over
klare seg, overleve
stå fast
avtala står fast – gjeld utan endring
stå for
meine, representere;
ha ansvaret for (noko);
verka, opplevast
stå klart for ein;
barneåra står for meg som ei lykkeleg tid
stå heilt aleine
vere heilt utan støtte
stå høgt i kurs
òg: bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med kvarandre
vere kjærastpar
stå imot
setje seg imot (nokon)
stå i
halde på med
stå midt i juleførebuingane
stå nær
vere nær knytt til (nokon)
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå på
henge i, køyre hardt på
stå seg godt med
vere på god fot med (nokon)
stå seg godt
greie seg godt (økonomisk)
stå seg på
ha fordel av, vinne på (noko)
stå til
høve attåt, passe
fargane står ikkje til kvarandre;
eksamenssvaret stod til laud
stå ved
vedkjenne seg
ståande hær
kampklar, vernebudd

Artikkelside

stå 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

av stå (

Tyding og bruk

ståtribune, berre i uttrykk
Døme
- store stå

Faste uttrykk

gå i stå
stoppe opp

Artikkelside

stå 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ereksjon, ståpikk

Døme

få, ha stå

Artikkelside

halde

halda

verb

Opphav

norrønt halda

Tyding og bruk

ha tak i eller grep rundt
Døme
- halde eit barn;
- halde noko i handa;
- ho held i blyanten;
- fuglen heldt noko i nebbet;
- halde seg fast i rekkverket
få noko eller nokon til å bli på ein viss stad;
ha fysisk makt over;
hindre i å utfalde seg fritt
Døme
- halde hesten;
- halde nokon i fengsel;
- han heldt dei på avstand;
- det var ikkje mogleg å halde han heime;
- eg held meg frå å kommentere saka;
- halde seg i skinnet;
- halde pusten;
- ho heldt gråten tilbake;
- vi må prøve å halde smitten nede;
- hald kjeft!
la kome i ei viss stilling;
ha i ei viss stilling;
lyfte
Døme
- halde fram handa;
- halde arket opp mot lyset;
- halde hendene på ryggen;
- halde hendene for auga;
- halde seg oppe
vere på ein bestemd stad;
ikkje vike av frå eller kome ut av;
røre seg eller styre i ei viss lei
Døme
- halde til utanfor sentrum;
- halde seg heime;
- halde kursen;
- halde leia;
- halde farten;
- halde takta;
- halde noko i gang;
- halde seg på vegen;
- halde fram som ein stemner;
- ho er sjuk og har halde senga i fleire dagar;
- eg held meg helst i bakgrunnen;
- dei heldt følgje med meg nesten til mål
syte for at noko blir verande i same tilstand eller stilling;
framleis ha, ikkje miste;
vare ved uendra;
forsvare, hevde (1
Døme
- halde stillinga;
- halde stand;
- halde ei festning;
- halde varmen;
- halde fargen etter mange vask;
- halde seg i form;
- prisane held seg;
- mjølka heldt seg lenge;
- dei prøvde å halde liv i han;
- dei heldt stemninga oppe
rette seg etter;
stå ved;
oppfylle
Døme
- halde ord;
- halde lova;
- halde ein lovnad
ha eller nå opp i
Døme
- vatnet held over 20 °C;
- vinen heldt ca. 10 % alkohol;
- halde mål
tole utan å gå sund eller gje etter;
stå imot trykk og påkjenning
Døme
- varene var tunge, men posen heldt;
- skruen held ikkje;
- sjekk om isen held;
- overslaget heldt ikkje
ha i teneste eller til rådvelde;
eige (2, 1)
Døme
- halde vaskehjelp;
- halde høns
abonnere på
Døme
- halde ei avis
drive på med;
utføre (2
Døme
- halde kurs i teikning og måling;
- halde styr på papira;
- halde kontroll på elevane;
- halde orden;
- halde fred;
- halde fest;
- dei heldt messe kvar søndag;
- koret skal snart halde konsert;
- kan du halde vakt i natt?
- skal du halde tale i bryllaupet?
- slutt med å halde slikt leven!
rekne for;
sjå på som
Døme
- halde seg for god til noko;
- halde noko for eit mirakel;
- halde noko for sant;
- eg held han for å vere svært påliteleg

Faste uttrykk

halde att
- hindre ei rørsle framover;
  bremse ei utvikling
  regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
- ikkje sleppe frå seg
  forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta;
  visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
halde av
- vere glad i;
  verdsetje høgt
  eg held av han
- reservere
  kan du halde av ein plass til meg?
halde fast ved
vere tru mot
halde fram
- gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
- hevde (1, 2)
  han heldt fram at han hadde vunne saka
halde frå kvarandre
skilje frå kvarandre;
ikkje blande
det kan vere vanskeleg å halde dei ulike teoriane frå kvarandre
halde hardt
vere vanskeleg;
lykkast berre så vidt
det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
halde inne med
stanse talestraumen;
teie
ho heldt inne med kva ho eigenleg meinte
halde med
vere tilhengjar av;
vere einig med
halde med Viking
halde nokon med noko
forsyne;
forsyte
halde ungane med sko og klede;
dei heldt seg med mat sjølve;
eg kan gjerne halde deg med selskap
halde opp
slutte
han heldt opp å slå
halde på med
vere oppteken med;
vere i gang med
ho heldt på med mobilen heile dagen;
eg held på med å lage middag;
kva held du på med?
halde på
- ikkje gje seg;
  halde fram med
  dei får no berre halde på
- vere i ferd med
  ein pasient heldt på å døy
- ikkje vilje gje slepp på;
  ta vare på
  dei held på dialekta si;
  han heldt på jobben sin så lenge han kunne
- satse (1)
  halde på feil hest
halde saman
støtte og hjelpe kvarandre;
vise samhald
halde seg godt
sjå ung ut
halde seg inne med
syte for å vere god ven med
det er best å halde seg inne med sjefen
halde seg til
ty til;
lite på;
ikkje vike frå
dei held seg til kvarandre;
ho heldt seg til Arbeidarpartiet;
halde seg til fakta i saka
halde unna for
halde på avstand;
stå imot
han heldt unna for konkurrentane inn mot mål
halde unna
leggje for seg sjølv;
leggje til side;
halde tilbake;
ikkje rekne med
halde ut
tole eller orke;
ikkje gje tapt
sorga er nesten ikkje til å halde ut

Artikkelside

det har/er inga hast

Tyding og bruk

det hastar ikkje;

det er ikkje så viktig;

Sjå: hast

Døme

vi har inga hast med å gifte oss;
å stå opp har inga hast

Artikkelside

samle

samla

verb

Opphav

norrønt samna

Tyding og bruk

plukke eller sanke saman;
føre saman på éin stad;
få tak i
Døme
- samle planter;
- samle i dungar;
- samle folk til dugnad;
- dei samla underskrifter;
- dei samlar opplysningar om farlege stoff
- brukt som adjektiv:
  samla kostnader
dra til seg
Døme
- framsyninga samla mykje folk
sameine;
jamfør samlande
Døme
- samle landet til eitt rike
- brukt som adjektiv:
  eit samla folk
bringe orden i
Døme
- samle tankane sine

Faste uttrykk

ikkje noko å samle på
med liten verdi
samle inn
få tak i;
sanke, skaffe
samle inn pengar
samle opp
samle og ta vare på
samle opp regnvatn
samle på
skaffe seg så mange slag som mogleg av noko
samle på frimerke
samle saman
føre saman på éin stad
samle saman sakene sine
samle seg
- litt etter litt byggje seg opp til ein masse
  snøen samla seg i driver
- kome saman;
  slutte seg saman;
  samlast
  folk samla seg på kaia;
  dei samla seg om eit felles framlegg;
  dei samlar seg til innsats
- få kontroll over kjenslene
  han sit ei stund og samlar seg
stå samla om
vere samde om

Artikkelside

daude 1, død 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dauði, dauðr; samanheng med døy

Tyding og bruk

det å døy;
dødsfall, bortgang
Døme
- eit liv etter døden;
- døme til døden;
- trufast inn i døden;
- li ein smertefri død;
- geita er dauden nær
personifisering av daude (1, 1)
Døme
- stå andlet til andlet med døden;
- dauden treffer oss alle;
- bli innhenta av dauden
noko som valdar daude (1, 1);
dødsårsak, bane (2
Døme
- dette blir min død;
- bli straffa med døden
i overført tyding: noko som forsvinn eller tek slutt;
fråfall, stogg
- - butikkdaude
  - avisdaude

Faste uttrykk

død og forderving
ulukkeleg lagnad;
misere, elende, liding
det lukta død og forderving;
bringe død og forderving;
spå død og forderving
døy ein naturleg død
døy av sjukdom (i høg alder) utan uvanlege omstende
ho døydde truleg ein naturleg død;
dei fleste vil døy ein naturleg død
gå i døden for
friviljug ofre livet for
gå i døden for menneskeverdet
liggje for døden
vere døyande;
liggje på dødsleiet
liggje for døden i ei veke;
det året han låg for døden
med døden til følgje
som valdar død (1
ei ulykke med døden til følgje;
lekamsskading med døden til følgje
på død og liv
same kva det kostar;
med naudsyn;
absolutt (2, 2), plent (1)
dei skal på død og liv på fjellet i ferien;
katta skal på død og liv vaske seg
på liv og død
som gjeld livet;
som står om overleving
ein kamp på liv og død
sjå døden i auga
vere nære å døy
fiskarane har sett døden i auga mange gongar før;
dei såg døden i auga, men overlevde
til døde
(gjere noko) med døden som resultat
svelte seg til døde;
trene seg til døde
til sin død
heilt til ein døyr
bu åleine til sin død;
halde fast ved noko til sin død;
leve lykkeleg til sin død

Artikkelside

stå bak

Tyding og bruk

Sjå: bak, stå

ha æra eller ansvar for;
vere skuldig i
Døme
- stå bak ein idé;
- stå bak store utslepp;
- to personar stod bak innbrotet
stille seg bak;
støtte eller vere for
Døme
- eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget

Artikkelside

bak 3

preposisjon

Opphav

norrønt (á) bak; same opphav som bak (

Tyding og bruk

på motsett side av, på baksida av;
attanfor (1);
bakanfor, etter;
motsett føre (3 og framfor
Døme
- det er nokon bak oss;
- liggje bak ein stein;
- andremann kom i mål like bak vinnaren
om tid: tidlegare, før
Døme
- det vi har arva frå generasjonane bak oss;
- ha 10 år på sjøen bak seg
i overført tyding: som er skuldig i, som har æra for
Døme
- drivkrafta bak festivalen;
- oppfinnaren bak telefonen;
- personen bak innbrotet
i overført tyding: til støtte for, på same side som
Døme
- ha folket bak seg;
- ha fleirtal bak forslaget
brukt som adverb: på, ved eller i den bakarste delen av noko
Døme
- stå langt bak i salen;
- setje seg bak;
- buksa har hol bak;
- sjå bak i boka;
- få eit spark bak

Faste uttrykk

bak/innanfor murane
i fengsel
sitje fleire år bak murane
bak fram
med baksida fram
setje på seg lua bak fram
bak ryggen
i overført tyding: i løynd, utan at ein viss person veit om det
diskutere noko bak ryggen på nokon;
dei har gått bak ryggen på oss
bak/ved rattet
i førarsetet
sitje bak rattet;
setje seg bak rattet i ein traktor;
sovne ved rattet
leggje bak seg
- forlate, passere
  leggje fleire mil bak seg;
  leggje fjella bak seg
- gjere seg ferdig med
  prøve å leggje det vonde bak seg;
  dei har lagt den bitre konflikten bak seg
liggje bak
i overført tyding: vere (løynd) føresetnad, årsak, grunn, føremål eller liknande
det ligg noko meir bak denne avgjerda;
eg veit ikkje kva som ligg bak
stå bak
- ha æra eller ansvar for;
  vere skuldig i
  stå bak ein idé;
  stå bak store utslepp;
  to personar stod bak innbrotet
- stille seg bak;
  støtte eller vere for
  eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget

Artikkelside

finitt 2

adjektiv

Opphav

frå latin, perfektum partisipp av finire ‘ende, avgrense’; samanheng med finis

Tyding og bruk

avgrensa, endeleg (1);
til skilnad frå infinitt (2, 1)
Døme
- ei finitt mengd
om verbalform: som kan stå aleine som verbal i ei setning;
til skilnad frå infinitt (2, 2)
Døme
- presens, preteritum og imperativ er finitte former

Artikkelside

Side 1 av 74

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 610 oppslagsord

stå 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stå 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

stå 2II

Betydning og bruk

Eksempel

holde

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

side

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

hjerte

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

være/komme på talefot

Betydning og bruk

stå/sitte/ligge pal

Betydning og bruk

Eksempel

holde en stangen

Betydning og bruk

makt

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 739 oppslagsord

stå 3III

Opphav

Tyding og bruk

Døme

stå 3

stå 1

stå 2

stå 3

stå 1

stå 2

daude 1, død 1

bak 3

finitt 2