Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
81 treff
Bokmålsordboka
30
oppslagsord
slage
verb
Vis bøyning
Opphav
av
slag
(
1
I)
Betydning og bruk
krysse
(
1
I
, 6)
,
baute
spasere
gå i sikksakk, sjangle
Artikkelside
slag
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slag
Betydning og bruk
det å slå
Eksempel
løfte armen til
slag
;
slå harde
slag
med en slegge
;
hjertet slår ca. 70
slag
i minuttet
;
klokka slo tolv
slag
rapp
(
5
V)
,
spark
(
3
III)
få et
slag
av en hest
støt
,
dunk
(
2
II)
falle og få et
slag
i hodet
smell
(
1
I)
,
plask
(
1
I)
bølgenes
slag
mot båtsiden
noe som rammer en
Eksempel
å bli alene er et hardt
slag
for mange
plutselig lammelse
Eksempel
dø av
slag
;
hjerte
slag
væpnet kamp
Eksempel
slaget
ved Svolder
;
tape, vinne et
slag
enkelt omgang av spill
eller
lek
Eksempel
et
slag
krokket, kort
bevegelse i rett linje etter hver gang en skifter retning
Eksempel
båten tok et
slag
opp mot vinden
;
gå et
slag
bortover golvet
oppslag
Eksempel
slag
på en jakke
løstsittende overplagg uten ermer
Eksempel
regn
slag
spor
,
far
(
2
II)
Eksempel
se
slag
etter gaupe
i
sammensetninger
: noe til å slå mot
Eksempel
an
slag
, spiker
slag
Faste uttrykk
ha fritt slag
full handlefrihet
i slag
i god form
ikke, aldri det slag
ikke det spor
med ett slag
plutselig
slag i slag
i tett rekkefølge
slå et slag for
gå energisk inn for (noe)
stå for slag
også: tåle en påkjenning
Artikkelside
slag
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slagr
,
betydning
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
jamfør
slags
;
art
,
sort
(
1
I)
Eksempel
kaker av mange
slag
;
fe
slag
, folke
slag
;
han er ikke av det
slaget
at han stjeler
;
være enestående i sitt
slag
;
hva (for)
slag
?
–
hva for noe?
mangt
slag
–
mange ting
Artikkelside
slag
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
eller
lavtysk
Betydning og bruk
mindre hus
eller
tilbygg
Eksempel
bi
slag
, due
slag
Artikkelside
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Betydning og bruk
brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
Eksempel
maten står på bordet
;
sette seg på benken
;
ligge på sofaen
;
lese på senga
;
bildet henger på veggen
;
stå på en liste
;
få varene levert på døra
brukt om plassering i noe
Eksempel
det er kaffe på kanna
;
ha penger på lomma
brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
Eksempel
bo på landet
;
være ute på sjøen
brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
Eksempel
bo på Senja
;
sykehuset på Gjøvik
brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
Eksempel
gå på kino
;
begynne på skolen
;
være ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Eksempel
stå på beina
;
vaske seg på hendene
;
ha hår på brystet
brukt ved ord for transportmiddel
Eksempel
gå på ski
;
sette seg på sykkelen
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
Eksempel
taket på huset
;
bladene på planten
;
butikken på hjørnet
;
enden på visa
brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
Eksempel
høyden på bygget
;
fargen på veggen
;
størrelsen på beløpet
brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
Eksempel
gleden er på min side
;
ta på seg et oppdrag
;
føle noe på seg
;
hilse på noen
;
være kyndig på flere felter
;
holde seg på et høyt nivå
;
du må høre på meg
;
vent på meg!
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
på slaget fem
;
midt på dagen
;
på sine gamle dager
;
gjøre noe på en time
;
de har ikke vunnet en kamp på år og dag
;
jeg har ikke vært der på mange år
brukt for å indikere en rekke
;
etter
(
2
II
, 8)
Eksempel
gang på gang
;
tusener på tusener
brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
Eksempel
på egen bekostning
;
be noen på middag
;
være på flukt
;
klare seg på et vis
;
spille på et instrument
;
ta fisk på garn
;
kjøre på høygir
;
kreve husleie på forskudd
;
lese bøker på engelsk
;
spille et stykke på oppfordring fra publikum
med hensyn til
Eksempel
god på smak
;
på godt og vondt
;
er du sikker på det?
ved hjelp av
Eksempel
gå på bensin
;
konkurrere på service
brukt ved tallstørrelser
Eksempel
en fisk på 2 kg
;
en regning på 100 kr
;
en tekst på maksimum 100 sider
brukt ved fordeling
Eksempel
det ble 200 kr på hver
brukt ved bevegelse eller flytting av noe
Eksempel
løfte på hatten
;
gløtte på døra
om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen
;
mot
Eksempel
rope på noen
;
se på tv
;
de titter på hverandre
brukt som
verbalpartikkel
Eksempel
drive på med noe
;
det fryser på
;
det stod ikke lenge på
;
det tok hardt på
;
skru på lyset
;
slå på radioen
;
kan jeg få sitte på med deg?
brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
Eksempel
kle på seg
;
ha på seg varme klær
;
la vente på seg
;
hun har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Eksempel
lyset er på
;
tv-en står på
Faste uttrykk
ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ligne på
se ut som
hun ligner på moren sin
på forhånd
i forveien
;
tidligere, før
beregne noe på
forhånd
;
det kunne jeg ha sagt deg på
forhånd
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote
;
hjelpe noen på fote
;
komme seg på fote igjen
på grunn av
som følge av
;
forkortet
pga.
hun kan ikke delta på grunn av sykdom
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på
kryss
og tvers
på langs
i lengderetningen
skjære loffen opp på
langs
;
på langs og på tvers
på skjeve
på skrå, på skakke
stolpene står på skjeve
på tverke
skjevt, upassende, ubeleilig
alt gikk på tverke
stå på
hende, foregå
hva er det som står på her?
bråket sto ikke lenge på før politiet kom
henge i
;
jobbe hardt
de jobber og står på for å rekke fristen
være på'n
være i aktivitet
i morgen er det på’n igjen
være på
med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
hun er alltid på
Artikkelside
peg
,
pegg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
pegg
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
liten plugg med
konkav
topp til å legge golfballen på før slaget
Artikkelside
omtåket
,
omtåka
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
foreldet
omtåke
Betydning og bruk
fortumlet
,
forvirret
(1)
Eksempel
han var noe
omtåket
etter slaget
beruset eller ruset
Eksempel
være
omtåket
av narkotika
Artikkelside
mer
,
mere
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
meiri
,
komparativ av
mye
;
jamfør
mest
Betydning og bruk
i større mengde, omfang eller utstrekning
;
i tillegg
Eksempel
kjøpe
mer
mat
;
vil du ha
mer
kaffe?
de har fått mer penger
;
det gjorde
mer
skade enn nytte
;
han har vel ikke
mer
vett
;
det er ikke
mer
å si
;
streve
mer
enn før
;
du må trene mer
;
få
mer
enn nok av noe
ut over en viss grense i tid
;
lenger
(2)
Eksempel
de bor ikke her
mer
;
jeg vil ikke dra dit
mer
brukt til å danne
komparativ
(
1
I)
Eksempel
mer
innviklet
;
vi skal bli mer aktive
;
han har blitt mer selvstendig
Faste uttrykk
med mer
og annet (av samme slaget)
;
forkortet
m.m.
politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
mer eller mindre
i varierende grad
;
nokså
mer eller mindre tilfeldig
;
han er
mer
eller mindre gal
mer og mer
som fins i stadig økende mengde eller grad
bli mer og mer vanlig
så mye mer som
særlig fordi
Artikkelside
mersmak
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
smak
eller
lyst på mer av samme slaget
Eksempel
kakestykket gav
mersmak
;
få
mersmak
på noe
;
skolegangen gav
mersmak
Artikkelside
med
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
með
Betydning og bruk
i nærheten av
;
hos, ved
Eksempel
være sammen
med
noen
;
kjøre
med
Per
;
følge
med
strømmen
;
gå tur
med
hunden
;
biff
med
løk
;
det ene
med
det andre
iberegnet
Eksempel
fem personer
med
sjåføren
;
arbeidet kommer på 900 kr
med
moms
samtidig som
Eksempel
trekkfuglene kommer
med
våren
;
bli større
med
tiden
;
med
det samme
;
med
en gang
i samme retning som
;
motsatt
mot
(
3
III)
Eksempel
ro
med
vinden
brukt i
uttrykk
for enighet, støtte
eller lignende
Eksempel
holde
med
noen
som har eller inneholder
;
som bærer på, som er utstyrt med
Eksempel
et hus
med
mange rom
;
gå
med
hatt
;
komme
med
mat til den syke
;
han er en mann
med
ideer
;
en jente
med
godt humør
;
en kurv
med
appelsiner
;
et fat
med
olje
om redskap, middel: ved hjelp av
Eksempel
skrive
med
penn
;
slå
med
ljå
;
reise
med
buss
;
kle veggen
med
plater
brukt ved angivelse av kroppsdel som er i bevegelse
Eksempel
blunke
med
øynene
;
vifte
med
hender og føtter
brukt for å angi måte noe blir gjort på
Eksempel
gjøre noe
med
glede
;
ta det
med
ro
;
ta noen med det gode
;
alt
med
måte
med hensyn til
;
når det gjelder
Eksempel
hvordan går det
med
deg?
vente
med
å svare
;
det er så rart
med
det
;
være forsiktig
med
noe
;
med
sine administrative evner vil han kunne nå langt
til tross for
Eksempel
med
alle sine feil er hun et sjarmerende menneske
brukt for å uttrykke gjensidig forhold, virksomhet
eller lignende
Eksempel
konkurrere
med
noen
;
sammenligne seg med andre
;
hun er gift med en amerikaner
brukt ved angivelse av at noe øker eller minker
Eksempel
lånet forrentes
med
12 %
brukt som
adverb
for å uttrykke følge eller deltaking
Eksempel
være
med
på noe
;
følge
med
Faste uttrykk
ikke kunne med
ikke forstå seg på
;
ikke være vant til
jeg kan ikke med sånne apper
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
med andre ord
sagt på en annen måte
;
det vil si
;
forkortet
m.a.o.
med ett
plutselig
med flere
inkludert flere
;
forkortet
mfl.
med mer
og annet (av samme slaget)
;
forkortet
m.m.
politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
med rette
med god grunn
en behandling som med rette kan kalles trakassering
stryke med hårene
føye eller smigre
det er best å stryke ham med hårene
være med barn
være gravid
være med på
være enig i
Artikkelside
Nynorskordboka
51
oppslagsord
slag
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slag
Tyding og bruk
det å slå
;
einskild bruk av hand
eller
reiskap til å slå med
;
bank
(
3
III
, 1)
,
kakk
(
2
II
, 1)
Døme
slå harde slag med ei sleggje
;
lyfte armen til slag
;
gje eit slag med knyttneven
;
klokka slo tolv slag
;
eit godt slag med balltreet, racketen
rapp
(
5
V)
,
spark
(
3
III)
få eit slag av hestehoven
dask
,
støyt
falle og få eit slag i hovudet
plask
(
1
I)
,
smell
(
2
II)
høyre slaga av bølgjene mot båtsida
det at stempel i ein maskin vandrar opp
eller
ned (att
eller
fram)
høyre slaga i maskinen
rytmisk samandraging
hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
;
eit slag i lufta
–
eit tiltak utan verknad
;
ha fritt slag
–
ha full handlefridom
noko som råkar ein
Døme
å bli aleine er eit hardt slag
brå lamming i kroppen
Døme
hjarteslag
;
døy av slag
væpna kamp, strid
Døme
slaget på Stiklestad
;
tape, vinne eit slag
einskild omgang av ein leik, eit spel
Døme
eit slag krokket, kort
stykke mellom kvar gong ein vender
;
baut
(2)
Døme
båten tok eit slag opp mot vinden
;
gjere eit slag bortover golvet
ombretta kant på klede
Døme
slaget på ei jakke
laustsitjande overplagg utan ermar
Døme
regnslag
far
(
2
II
, 1)
, merke (etter dyr)
Døme
slag etter gaupe
grann
(
1
I)
ikkje det slag
råske, væte på noko
Døme
jordslag
øvste borda i framrommet på ein båt
;
kimming
(2)
noko som ein slår mot
Døme
spikarslag
Faste uttrykk
i godt slag
i god form
i slag
i god form
med eitt slag
brått
slag i slag
utan stogg imellom
slå eit slag for
ta eit ekstra
tak
(
2
II
, 3)
for (noko)
Artikkelside
slag
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slagr
m
, tydinga truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
samling av ting med sams eigenskapar
;
art
,
sort
,
type
(
1
I)
;
jamfør
slags
Døme
varer av alle slag
;
alle slag frukt og grønt
;
tøy av mange slag
;
av beste slaget
som etterledd i
folkeslag
fruktslag
treslag
Faste uttrykk
alt slag
allting
anna slag
andre greier
;
annleis
det var anna slag å fare på fiske enn dei hadde trudd
ikkje det slag
ingenting
kva for slag
i svar på noko uventa eller urimeleg: kva er dette?
kva no?
kva for slag? vil du heim no?
seie begge slaga om
fortelje både godt og vondt om (nokon)
Artikkelside
slag
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
tysk
Tyding og bruk
mindre hus, tilbygg
Døme
bislag
Artikkelside
dukke
dukka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
dykke
Tyding og bruk
bøye
eller
huke seg ned
Døme
dukke for slaget
duppe ned i
eller
under vatn
Døme
dukke nokon under
;
dukke seg i sjøen
setje grundig på plass, lekse opp for, audmjuke
Døme
dukke nokon med bitande svar
søkkje seg, gå under vatn
;
dykke
Døme
ubåten dukka
;
dukke etter
Faste uttrykk
dukke opp/fram
kome til syne, vise seg
han dukka opp i nitida
;
gamle minne dukka fram
;
det har dukka opp ein uheldig situasjon
dukke ned i
fordjupe seg i
dukke ned i detaljar
dukke under
gå til grunne
;
gå
konkurs
(
1
I)
dei er i ferd med å miste fotfestet og dukke under
;
stadig fleire verksemder dukka under
dukke unna
halde seg unna, unngå
ho rakk å dukke unna ballen
;
han dukka unna dei nærgåande spørsmåla
Artikkelside
same
3
III
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
sami
Tyding og bruk
som er identisk med noko som er nemnt
eller
som ein kan tenkje seg til
Døme
den same jenta som eg såg i går
;
det hende same året
;
dei var av same slaget
;
gjere noko på same måten
brukt som
substantiv
:
gjere det same om att
;
takk, det same!
som er som før
;
uendra
Døme
du er same jenta
;
verda er den same overalt
;
stoda var den same
som ein har, nyttar eller gjer saman
;
sams
(
2
II
, 1)
Døme
bu under same tak
;
dei skal same veg
om tid: brukt for å uttrykkje at noko hender samstundes
Døme
i same stunda
;
på same tid
Faste uttrykk
gå for det same
ikkje gjere noko frå eller til
i det same
i same augeblinken
;
samtidig
i det same kom ein gut springande
med det same
med éin gong
;
straks
sin same
på same vis
;
uendra
alt gjekk sitt same her heime
vere det same
ikkje ha noko å seie
;
kome ut på eitt
Artikkelside
butikkjede
,
butikk-kjede
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fleire butikkar av same slaget på ulike stader, men under den same leiinga og med felles varekjøp og annonsering
Artikkelside
groggy
adjektiv
Vis bøying
Uttale
grågˊgi
Opphav
frå
engelsk
opphavleg
‘drukken av grogg’
Tyding og bruk
nær ved å svime av
;
svimmel, dåneferdig
Døme
boksaren vart groggy etter slaget
;
kjenne seg heilt groggy i varmen
Artikkelside
rett
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
ikkje bogen
;
bein, rak
;
oppreist
(
2
II)
Døme
ei rett linje
;
rett til vêrs
;
rett i ryggen
i samsvar med reglar eller lover
;
feilfri, korrekt
;
høveleg, passande
Døme
finne det rette svaret
;
rekneskapen var rett
;
finne det rette ordet
;
vere på rett veg
;
i rett tid
;
sjå kva som er rangt og rett
;
vere av rette slaget
;
vere på rette sida av lova
brukt som adverb:
skrive rett
;
løyse oppgåva rett
;
hugse rett
;
alt gjekk rett for seg
som snur den vanlege eller fine sida ut
;
ikkje
vrang
(1)
Døme
den rette sida av duken
rettvis
;
sømeleg, høveleg
;
rettkomen
Døme
det er rett og rimeleg
;
stri for det rette
normal
(
2
II
, 2)
;
med sine fulle fem
Døme
han er ikkje rett i hovudet
brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot
;
direkte
Døme
rett opp
brukt som adverb:
like
(
4
IV
, 4)
Døme
rett utanfor
brukt som adverb: svært
;
nokså
Døme
rett lenge
;
rett stor
;
rett ofte
Faste uttrykk
gå rett heim
slå godt an
moteshowet gjekk rett heim
rett og slett
beintfram
rett som det var
med eitt
;
brått
Artikkelside
gamlekar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gammal
kar
(
1
I
, 1)
;
eldste mann
;
mann av det gamle slaget
;
veteran
(2)
;
forfar
(2)
Døme
gamlekaren på nabogarden
;
gamlekarar som framleis hugsar krigen
;
slik levde gamlekarane
Artikkelside
peg
,
pegg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
pegg
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
liten plugg med
konkav
topp til å leggje golfballen på før slaget
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100