Avansert søk

94 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

misnøye

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk misnøje, etter tysk Missvergnügen

Betydning og bruk

det å være misnøyd;
Eksempel
  • slik behandling skaper misnøye hos kundene;
  • misnøyen blant arbeiderne spredte seg;
  • se med misnøye på noe

nese

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nǫs

Betydning og bruk

  1. lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr;
    Eksempel
    • en søt nese med fregner;
    • være tett i nesa;
    • det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
  2. evne til å lukte (med nesa);
    Eksempel
    • hunden har en veldig skarp nese
  3. i overført betydning: evne til å oppdage eller oppfatte noe;
    Eksempel
    • hun har en sikker nese for antikviteter
  4. framspringende, spiss del av noe som angir retning
    Eksempel
    • nesa på et fly;
    • skipet snudde nesa mot nord;
    • det var på tide å vende nesa hjemover

Faste uttrykk

  • bein i nesa
    sterk vilje og evne til å tåle motstand
  • bite seg i nesa på
    være sikker på
  • få lang nese
    bli narret
  • grine på nesa
    vise misnøye
    • han griner på nesa når han leser regnskapene;
    • hun grinte på nesa av den sterke dunsten
  • gå etter nesa
    gå rett fram (uten å vite veien)
  • gå med nesa i en klut
    • ha sorg eller kjenne skam
    • være sterkt forkjølet med rennende nese
      • jeg har gått med nesa i en klut hele uka
  • gå på nesa
    falle forover
  • ikke se lenger enn nesa rekker
    være kortsynt
  • med nesa i
    helt oppslukt av, intenst opptatt med
    • sitte med nesa i en bok;
    • hun går konstant med nesa i mobilen
  • nesa i sky/været
    brukt om å ha en overlegen mine eller være høy på pæra
    • de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene;
    • han stakk nesa i været og gikk;
    • gå med nesa høyt i sky
  • peke nese av
    sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
  • pusse nesa
    snyte seg
  • rett foran/for nesa på noen
    like foran noen
    • hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror;
    • boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rynke på nesa
    vise misnøye
  • som snytt ut av nesa på
    oppsiktsvekkende lik
    • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
  • stikke nesa fram
    gjøre seg bemerket;
    stikke seg fram
    • hun er uredd og tør å stikke nesa fram
  • stikke nesa i noe
    blande seg opp i noe som ikke angår en
    • jeg vil nødig stikke nesa i andres saker;
    • slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
  • ta ved nesa
    narre, bedra

brumme

verb

Opphav

av lavtysk brummen, lydord

Betydning og bruk

  1. gi fra seg en dyp, summende lyd;
    Eksempel
    • bjørnen brummer;
    • bilen stod og brummet og gikk
  2. gi uttrykk for misnøye
    Eksempel
    • han brummet litt for seg selv

ramaskrik

substantiv intetkjønn

Opphav

fra Bibelen, Jer 31,15, etter navnet på byen Rama

Betydning og bruk

forbitret og opphisset protest;
storm av misnøye

preteritum

substantiv intetkjønn

Uttale

preteˊritum; pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå forbi’

Betydning og bruk

  1. verbalform som uttrykker fortid i forhold til tidspunktet for utsagnet, for eksempel ‘det snødde i går’
  2. brukt i vilkårssetninger, for eksempel ‘hvis jeg hadde mange penger’, ‘var det mulig å få litt å drikke?’
  3. brukt i uttrykk for undring eller misnøye, for eksempel ‘det var stor gutt, det’, ‘det var dumt at du ikke kunne komme’

Faste uttrykk

  • preteritum futurum perfektum
    verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med ‘ha’ eller ‘være’ som hjelpeverb, for eksempel ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en handling som er framtidig i forhold til et gitt punkt i fortiden, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
  • preteritum perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’

huff 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

Eksempel
  • huff, så mye mas!
  • huff og huff, så kaldt det er!

Faste uttrykk

  • huff a meg
    brukt som uttrykk for misnøye eller forferdelse
    • huff a meg, så mye rot!

pipe 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin

Betydning og bruk

lage en høy, tynn lyd
Eksempel
  • musa piper;
  • stormen pep;
  • kulene pep rundt ørene
  • brukt som adjektiv:
    • lage en pipende lyd;
    • stemmen er pipende

Faste uttrykk

  • pipe ut
    utsette for piping som tegn på misnøye

grine på nesa

Betydning og bruk

vise misnøye;
Se: grine, nese
Eksempel
  • han griner på nesa når han leser regnskapene;
  • hun grinte på nesa av den sterke dunsten

rynke på nesa

Betydning og bruk

vise misnøye;
Se: nese, rynke

brød

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brauð

Betydning og bruk

  1. bakverk laget ved at mel, væske og gjær blir blandet til en deig og stekt
    Eksempel
    • bake brød;
    • grovt brød;
    • pølse med brød
  2. brukt som etterledd i betegnelser for kaker og andre bakverk
  3. det som trengs for å overleve;
    jamfør levebrød
    Eksempel
    • den enes død den annens brød

Faste uttrykk

  • brød og sirkus
    mat og underholdning (i stedet for reformer og endringer i samfunnet)
    • folkelig misnøye kan kureres med brød og sirkus
  • brød og vin
    symbol på Jesu legeme og blod i nattverden
  • dum som et brød
    svært dum
  • ha i sitt brød
    være arbeidsgiver for
  • sitte på vann og brød
    sitte i fengsel
  • steiner for brød
    noe verdiløst i stedet for noe nyttig
  • ta i sitt brød
    ansette
  • tjene sitt brød
    arbeide for å få inntekter
    • han tjente sitt brød som eiendomsmegler

Nynorskordboka 45 oppslagsord

misnøye

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

av dansk misnøje, etter tysk Missvergnügen

Tyding og bruk

det å vere misnøgd;
Døme
  • slik behandling skaper misnøye hos publikum;
  • sjå med misnøye på noko

rukke 2

rukka

verb

Opphav

av rukke (1

Tyding og bruk

Døme
  • rukke skallen

Faste uttrykk

  • rukke på nasen
    vise misnøye

mine 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå fransk, av bretonsk min ‘snute, munn, andletsuttrykk’

Tyding og bruk

Døme
  • med ei alvorleg mine;
  • ingen sure miner!

Faste uttrykk

  • gjere gode miner til slett spel
    ikkje vise misnøye;
    låst som ingenting
  • gjere mine til
    syne teikn til
    • ingen gjorde mine til å snakke med dei

brumme

brumma

verb

Opphav

av lågtysk brummen, lydord

Tyding og bruk

  1. gje frå seg ein djup, summande lyd;
    Døme
    • bjørnen brummar og brumlar;
    • motoren brumma
  2. gje uttrykk for misnøye
    Døme
    • han brumma strengt

ramaskrik

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå Bibelen, Jer 31,15, etter namnet på byen Rama

Tyding og bruk

harm protest;
storm av misnøye

preteritum

substantiv inkjekjønn

Uttale

preteˊritum; pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå framom’

Tyding og bruk

  1. verbalform som uttrykkjer fortid i høve til tidspunktet for utsegna, til dømes i ‘det snødde i går’
  2. nytta i vilkårsbundne samanhengar, til dømes i ‘dersom eg vann i lotto’, ‘var det råd å få nokre slantar?’
  3. nytta i uttrykk for undring eller misnøye, til dømes ‘det var stor gut, det’, ‘det var synd at du ikkje kan kome’

Faste uttrykk

  • preteritum futurum perfektum
    verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med ‘ha’ eller ‘vere’ som hjelpeverb, til dømes ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei handling som er framtidig i høve til eit gjeve punkt i fortida, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
  • preteritum perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovudvebet i perfektum partisipp, til dømes ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’

huff 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

Døme
  • huff, for eit rot!
  • huff og huff, som tida går!

Faste uttrykk

  • huff a meg
    brukt for å uttrykkje misnøye eller støkk
    • huff a meg, for eit syn!

pipekonsert

substantiv hankjønn

Opphav

av pipe (2

Tyding og bruk

vedvarande piping som teikn på misnøye
Døme
  • talaren vart møtt med pipekonsert

pipe ut

Tyding og bruk

gje sterkt uttrykk for misnøye med piping;
Sjå: pipe

irritasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin irritatio, av irritare; jamfør irritere

Tyding og bruk

  1. det å irritere (1) eller bli irritert
    Døme
    • irritasjon av halsen;
    • piperøyking skaper ein stadig irritasjon av lepper og munn
  2. det å vere irritert, oppøsing, egging, misnøye
    Døme
    • framgangsmåten hans vekte irritasjon;
    • i somme land har det vore irritasjon med rolla SN har spela