Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
489 treff
Bokmålsordboka
215
oppslagsord
sidelys
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lys som kommer inn fra siden av det en ser på
Eksempel
få sidelys fra vinduet
lyskilde som er festet på siden av noe
Eksempel
speil med sidelys
Artikkelside
sigd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sigðr
;
beslektet
med
sag
Betydning og bruk
skjæreredskap med krumt blad og kort skaft
Eksempel
skjære korn med
sigd
måneskiva når den ser ut som en
sigd
(1)
;
jamfør
månesigd
Artikkelside
setningsknute
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i språkvitenskap: helsetning der et ledd fra en leddsetning blir stilt i spissen av den overordnede setningen,
for eksempel
‘det ser jeg at er dumt av meg’ for ‘jeg ser at det er dumt av meg ’
Artikkelside
lukke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
;
jamfør
norrønt
lykja
og
norrønt
lúka
Betydning og bruk
ha igjen
;
motsatt
åpne
Eksempel
kan du lukke vinduet?
jeg glemte å lukke igjen døra
;
de hadde pakket så mye at det var vanskelig å
lukke
kofferten
;
hun
lukket
bøkene for kvelden
stenge
(
2
II
, 1)
,
låse
(1)
Eksempel
butikken
lukker
klokka 17
;
han har
lukket
seg inne i seg selv
brukt som
adjektiv
: stengt
Eksempel
en lukket dør
;
hun er en veldig
lukket
person
;
saken ble diskutert i et lukket møte
;
han er med i en lukket gruppe
Faste uttrykk
for lukkede dører
uten adgang for publikum
møtet gikk for lukkede dører
lukke munnen på
få til å tie
resultatene lukket munnen på kritikerne
lukke opp
åpne
vil du
lukke
opp for meg?
lukke ørene for
late som en ikke hører eller merker noe
de lukket ørene for alle advarslene
lukke øynene for
late som en ikke ser eller merker (noe)
lukke øynene for problemene
lukket ansikt
ansikt som ikke røper noe
;
mørkt eller uttrykksløst ansikt
lukket avdeling
del av
for eksempel
fengsel eller psykiatrisk sykehus der dørene er låst, slik at beboerne ikke kan gå ut uten tilsyn
lukket bil
bil med fast tak
;
til forskjell fra
kabriolet
(1)
lukket land
land en ikke fritt kan reise til
fagområde en ikke forstår
moderne malerkunst er et
lukket
land for meg
lukket studium
studium med begrenset opptak
Artikkelside
fram
,
frem
adverb
Opphav
norrønt
fram(m)
av adjektivet
framr
‘god, gjev’
;
jamfør
fremre
og
fremst
Betydning og bruk
i den retningen en ser
eller
farer
;
framover mot et visst mål, ofte
i overført betydning
Eksempel
fare
fram
;
ture
fram
;
spørre seg
fram
;
komme seg opp og
fram
i verden
;
ha noe å se
fram
til
utover i tiden
;
videre, lenger
Eksempel
fram
gjennom tidene
til ende, til målet
Eksempel
komme
fram
;
finne
fram
;
det er langt
fram
;
vinne
fram
;
bære
fram
et foster
;
avle
fram
paprika
til stede, til syne, ut i dagen, ut
Eksempel
bryte
fram
;
vise seg fram
;
piple
fram
;
si
fram
en hilsen
;
legge
fram
en sak
;
sannheten skal
fram
;
det går
fram
av sammenhengen
;
det kommer ikke klart
fram
;
lokke
fram
smilet
Faste uttrykk
få/ha fram
uttrykke, si
streve med å få fram ordene
;
få fram et viktig budskap
;
hun vil ha fram et poeng
beint fram
nøyaktig slik noe er framstilt
teksten er lett og beint fram
uten å vike av
;
uten omsvøp
;
beintfram
(3)
en kunstner som går beint fram
;
snakke beint fram
rett og slett
;
rent, helt
beint fram umulig
;
de beint fram kjeder seg
fram og tilbake
i bevegelse mellom to punkter
han gikk fram og tilbake
for og imot
etter mye fram og tilbake fikk vi lov til å dra
se fram til
glede seg til
de så fram til turen med barna
stå fram
vise seg, tre fram
hun ønsker ikke å stå fram med navn
Artikkelside
i noens påsyn
Betydning og bruk
mens noen ser på
;
med tilskuere eller øyenvitner
;
Se:
påsyn
Eksempel
hun sa det i alles påsyn
Artikkelside
mett
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mettr
;
beslektet med
mat
Betydning og bruk
som ikke er sulten
;
som har fått nok næring
Eksempel
spise seg
mett
;
nå er jeg passe mett
;
mette og fornøyde reiste vi videre
som etterledd i ord som
proppmett
stappmett
som har fått det en trenger av noe
;
tilfreds, tilfredsstilt
Eksempel
være mett av inntrykk etter en lang reise
;
hun var slett ikke mett på medaljer
Faste uttrykk
magen blir mett før øynene
brukt for å uttrykke at maten ser så god ut at en vil ha mer enn det magen har plass til
mett av dage/dager
tilfreds med hva en har fått gjort i livet
nå fikk hun dø i fred, gammel og mett av dage
;
men denne artisten er ikke mett av dager ennå
se seg mett på
betrakte noe(n) helt til en er tilfreds
;
få nok av
jeg har sett meg mett på utstillingen nå
;
de kunne ikke se seg mette nok på den utrolige utsikten
Artikkelside
sammentrykt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
trykke sammen
Betydning og bruk
som er trykt eller presset sammen
Eksempel
sammentrykte ølbokser
om kropp eller kroppsdel: som ser ut som den er trykt sammen
Eksempel
en fisk med sammentrykt kroppsform
Artikkelside
påsyn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Faste uttrykk
i noens påsyn
mens noen ser på
;
med tilskuere eller øyenvitner
hun sa det i alles påsyn
i/under påsyn av noen
med tilskuere eller øyenvitner
;
under tilsyn av noen
ikke gjør dette i påsyn av andre
;
han var under påsyn av lege
Artikkelside
grisesti
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hus med inngjerdet område til griser
område som er skittent eller forsøplet
Eksempel
gaten er en grisesti etter nattens feiring
;
bussen ser ut som en grisesti
Artikkelside
Nynorskordboka
274
oppslagsord
sidelys
,
sideljos
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lys som fell inn frå sida av det ein ser på
Døme
runeteikna i steinen vart synlege i sidelys
lyskjelde som er festa på sida av noko
Døme
eit sidelys på bilen var knust
Artikkelside
sigd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sigðr
;
samanheng
med
sag
(
1
I)
Tyding og bruk
skjerereiskap med krumt blad og kort skaft
Døme
skjere korn med sigd
måneskiva når ho ser ut som ein
sigd
(1)
;
jamfør
månesigd
Artikkelside
lukke
3
III
lukka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
;
jamfør
norrønt
lykja
og
norrønt
lúka
Tyding og bruk
late att
;
ha att
;
motsett
opne
(1)
Døme
lukke att vindauget
;
kan du lukke døra etter deg?
han lukka pc-en for dagen
stengje
(1)
,
låse
(1)
Døme
dei fleste butikkane i senteret lukkar klokka 18
brukt som
adjektiv
: stengt
Døme
eit lukka vindauge
;
saka vart drøfta i eit lukka møte
;
han er ein heller lukka person
;
ho er medlem i ei lukka foreining
Faste uttrykk
for lukka dører
utan tilgjenge for publikum
møtet gjekk for lukka dører
lukka andlet
andlet som ikkje røper noko
;
mørkt eller uttrykkslaust andlet
lukka avdeling
del av
til dømes
fengsel eller psykiatrisk sjukehus der dørene er låste, slik at bebuarane ikkje kan gå ut utan tilsyn
lukka bil
bil med fast tak
;
til skilnad frå
kabriolet
(1)
lukka land
land ein ikkje fritt kan reise til
fagområde ein ikkje skjøner
moderne målarkunst er eit lukka land for meg
lukka studium
studium med avgrensa opptak
lukke auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
;
late att auga for
lukke auga for problema
lukke munnen på
få til å teie
resultata lukka munnen på kritikarane
lukke opp
late opp
;
opne
lukke opp grinda
lukke øyra for
låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
dei lukka øyra for alle åtvaringar
Artikkelside
lik
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
líkr
, opphavleg ‘som har same form’
Tyding og bruk
som minner om eller liknar på andre eller noko anna
;
einsarta
Døme
vere lik mor si
;
like barn leiker best
;
han er svært lik seg på biletet
;
du er deg sjølv lik
som heilt ut stemmer overeins
;
identisk med
Døme
ei nautisk mil er lik 1852 m
;
formuen min er lik null
;
alle er like for lova
;
lik løn for likt arbeid
brukt som
adverb
dele likt
særleg
i
komparativ
og
superlativ
: dugande,
god
,
bra
Døme
vêret er likare i dag (enn i går)
;
kameraten var ikkje stort likare
;
den likaste av hestane
;
det er likast du går no
Faste uttrykk
halde ved like
halde i god stand ved å reparere skadar, redusere slitasje
og liknande
;
hindre forfall
halde huset ved like
sikre at noko stadig eksisterer
;
oppretthalde
halde interessa ved like
;
dei held tradisjonen ved like
kome til liks
semjast
kome til liks om kva ein skal gjere
likt og ulikt
alle slag
;
viktig og uviktig
vi prata om likt og ulikt
likt til
som ser ut til noko
;
rimeleg, sannsynleg
ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert
;
vi såg ikkje likt til røyk
til liks med
sameleis, på same vis som
var det likt seg
brukt for å seie at noko er utenkjeleg
;
langt ifrå, på ingen måte
løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
vere seg sjølv lik
ikkje ha forandra seg
du er deg sjølv lik, du
Artikkelside
samantrykt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
trykkje saman
Tyding og bruk
som er trykt eller pressa saman
Døme
eit bilvrak med samantrykt front
om kropp eller kroppsdel: som ser ut som han er trykt saman
Døme
ein fisk med høg og samantrykt kropp
Artikkelside
påskekrim
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
krim
(
1
I
, 2)
ein les, ser eller høyrer i påska
Døme
påskekrim er ein særnorsk tradisjon
;
'Bergenstoget plyndret inat' er rekna som den første påskekrimmen
Artikkelside
i nokons påsyn
Tyding og bruk
mens nokon ser på
;
med tilskodarar eller augevitne
;
Sjå:
påsyn
Døme
dei gjorde det i alles påsyn
Artikkelside
påsyn
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Faste uttrykk
i nokons påsyn
mens nokon ser på
;
med tilskodarar eller augevitne
dei gjorde det i alles påsyn
i/under påsyn av nokon
med tilskodarar eller augevitne
;
under tilsyn av nokon
ikkje gjer dette i påsyn av foreldra dine
;
ho var under påsyn av lege
Artikkelside
skanse
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
italiensk
, av
scanso
‘vern’
Tyding og bruk
om eldre forhold: lukka
festningsverk
, oftast med oppkasta jordvoll, skyttargraver, dekningsrom
og liknande
attarste del av øvste dekket på større fartøy
;
akterdekk
Faste uttrykk
bli driven/pressa/jaga frå skanse til skanse
stadig måtte gje seg
;
dra seg attende
den siste på skansen
den siste som gjev seg
halde skansen
halde på ein posisjon
partiet ser ut til å halde skansen
Artikkelside
halde skansen
Tyding og bruk
halde på ein posisjon
;
Sjå:
skanse
Døme
partiet ser ut til å halde skansen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 28
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100