Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
119 treff
Bokmålsordboka
59
oppslagsord
kattedame
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dame, ofte middelaldrende, som har mange katter
Eksempel
en kattedame med fem fine katter
;
hun var på randen til å bli en gal kattedame
Artikkelside
rakett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
italiensk
rocchetta
‘brannrakett’,
diminutiv
av
rocca
‘tein’
;
samme opprinnelse som
rokk
(
1
I)
Betydning og bruk
prosjektil
med sylinderform, som får stor fart og kan fly høyt eller langt ved hjelp av en
reaksjonsdrevet
motor
eller lignende
Eksempel
skyte opp raketter
;
raketten for opp mot himmelen
våpen med et sylinderformet ytre og en rakettmotor og en sprengladning
;
rakettvåpen
Eksempel
flere hus ble ødelagt av rakettene
;
landet skjøt opp flere raketter
som etterledd i ord som
atomrakett
krysserrakett
panservernrakett
sylinder av papp som ved hjelp av en drivladning og krutt eksploderer i lufta og gir fine farger
;
fyrverkeri
(1)
Eksempel
skyte opp raketter på nyttårsaften
fartøy med
rakettmotor
og plass til mennesker og utstyr for reiser i verdensrommet
Eksempel
de skal sende en rakett til Mars
;
vi dro til månen i raketten vår
som etterledd i ord som
månerakett
romrakett
rakett
(1)
som blir skutt opp som nødsignal
;
nødrakett
Faste uttrykk
en rakett i baken/rumpa/ræva
noe som øker tempoet, innsatsen, aktiviteten
eller lignende
ultimatumet gav ham en rakett i ræva
;
hun er så treg, hun trenger virkelig en rakett i baken
Artikkelside
påskeegg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
malt eller dekorert egg brukt som pynt i påsken
Eksempel
barna malte påskeeggene i fine farger
egg av sjokolade eller egg av papp fylt med sjokolade og annet godteri som en har i påsken
Eksempel
alle i familien fikk hvert sitt påskeegg
Artikkelside
glede seg
Betydning og bruk
være eller bli glad
;
vise eller føle glede
;
Se:
glede
Eksempel
her er det mye å glede seg ved
;
jeg gleder meg over de fine høstfargene
Artikkelside
gløtte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
åpne litt
Eksempel
gløtte
på døra
se fort og kort (på)
Eksempel
gløtte bort på den fine utsikten
;
gløtte
opp
Artikkelside
glede
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gleðja
, av
glad
Betydning og bruk
gjøre glad
Eksempel
glede
noen med et brev
;
det
gleder
meg å høre at du er frisk igjen
Faste uttrykk
glede seg for tidlig
glede seg over noe som senere viser seg å slå feil eller ikke bli noe av
glede seg til
se fram til med glede
jeg gleder meg til jul
glede seg
være eller bli glad
;
vise eller føle glede
her er det mye å glede seg ved
;
jeg gleder meg over de fine høstfargene
Artikkelside
plass
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
plaz
,
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
platea
‘åpen plass, gate’
;
beslektet med
plate
Betydning og bruk
åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning
og lignende
Eksempel
en by med mange
plasser
og torg
større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
som etterledd i ord som
avfallsplass
flyplass
idrettsplass
sted der det foregår en bestemt virksomhet
som etterledd i ord som
arbeidsplass
fiskeplass
kontorplass
sted,
lokalitet
(1)
;
tilholdssted
Eksempel
komme til en ny
plass
;
det er mange fine plasser i Finnmark
om eldre forhold:
husmannsplass
avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
Eksempel
det var bare noen få
plasser
ledige da forestillingen begynte
;
bussen var fylt til siste
plass
sted der noen hører til eller skal være
Eksempel
få
plass
på sykehjemmet
;
ha fast
plass
på laget
volum eller areal som trengs eller kan fylles
;
rom
(
3
III
, 4)
Eksempel
ha god
plass
;
nå er det ikke
plass
til flere
;
gi
plass
for avstigning!
posisjon, rang
;
plassering
Eksempel
ha en framskutt
plass
i partiet
;
komme på andre
plass
Faste uttrykk
falle på plass
ordne seg
;
bli klar
hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
sette på plass
irettesette noen
;
snakke noen til rette
hun våget å sette dem på plass
gjøre det klart hvordan ting skal være
dommen skal sette tingene på plass
ta plass
sette seg
;
stille seg opp
være på sin plass
være passende, relevant
eller lignende
beklagelsen er på sin plass
Artikkelside
organsin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
italiensk
Betydning og bruk
garn av råsilke der flere tråder er tvinnet i motsatt retning, brukt til
varp
(3)
i fine silkestoffer
Artikkelside
politur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
Betydning og bruk
væske til
polering
(1)
polering
(2)
Eksempel
polituren
var slitt
i overført betydning
: ytre dannelse, fine manerer
;
jamfør
polere
(2)
Eksempel
tilegne seg politur og dannelse
Artikkelside
nyanse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
nyanˊse eller nyanˊgse
Opphav
fra
fransk
, av
nue
‘sky’
Betydning og bruk
liten forskjell eller variasjon
Eksempel
bildet har fine, blå
nyanser
;
ha sans for ordenes
nyanser
Artikkelside
Nynorskordboka
60
oppslagsord
rakett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
italiensk
rocchetta
, av
rocca
‘tein’, opphavleg
same opphav som
rokk
(
1
I)
Tyding og bruk
prosjektil
med sylinderform, som får stor fart og kan fly høgt eller langt ved hjelp av ein
reaksjonsdriven
motor
eller liknande
Døme
skyte opp rakettar
;
rakettane fór opp mot himmelen
våpen med eit sylinderforma ytre og med ein rakettmotor og sprengladning
;
rakettvåpen
Døme
landet har skote opp fleire rakettar
;
fleire hus vart øydelagde av rakettane
som etterledd i ord som
atomrakett
kryssarrakett
panservernrakett
sylinder av papp som med ein drivladning og krut eksploderer i lufta og gjev fine fargar
;
fyrverkeri
(1)
Døme
skyte opp rakettane på nyårsaftan
fartøy med
rakettmotor
og plass til menneske og utstyr for reiser i verdsrommet
Døme
dei har sendt ein rakett til Mars
;
dei tre astronautane drog i raketten til månen
som etterledd i ord som
månerakett
romrakett
naudrakett
Faste uttrykk
ein rakett i baken/rumpa/ræva
noko som aukar aktiviteten, innsatsen, farten
eller liknande
tidsfristen sette verkeleg ein rakett i rumpa på han
;
skal ho få gjort noko, må ho få ein rakett i ræva
;
dei er så treige, dei treng ein rakett i baken
Artikkelside
kattedame
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvinne, ofte middelaldrande, som har mange kattar
Døme
ho var ei typisk kattedame
;
kattedama har seks fine kattar
Artikkelside
grumse
grumsa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere
grumsete
(1)
Døme
grumse til vatnet
gjere
grumsete
(2)
;
gjere uverdig
Døme
grumse til den fine venskapen med sladder
;
akustikken grumsa til klangen
Artikkelside
glo
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
glóð
Tyding og bruk
noko som brenn utan loge
Døme
gloa på sigaretten
;
vinden gjorde at glørne blussa opp att
;
no er det fine glør på bålet
i overført tyding: interesse, entusiasme,
glød
(2)
Døme
setje glo i nokon
;
miste gloa
Artikkelside
redning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
redde
Tyding og bruk
det å redde
eller
bli redda
;
berging
(1)
Døme
redning frå døden
i ballspel: det å hindre at ballen kjem i mål
Døme
målvakta hadde mange fine redningar
Artikkelside
rett
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
ikkje bogen
;
bein, rak
;
oppreist
(
2
II)
Døme
ei rett linje
;
rett til vêrs
;
rett i ryggen
i samsvar med reglar eller lover
;
feilfri, korrekt
;
høveleg, passande
Døme
finne det rette svaret
;
rekneskapen var rett
;
finne det rette ordet
;
vere på rett veg
;
i rett tid
;
sjå kva som er rangt og rett
;
vere av rette slaget
;
vere på rette sida av lova
brukt som adverb:
skrive rett
;
løyse oppgåva rett
;
hugse rett
;
alt gjekk rett for seg
som snur den vanlege eller fine sida ut
;
ikkje
vrang
(1)
Døme
den rette sida av duken
rettvis
;
sømeleg, høveleg
;
rettkomen
Døme
det er rett og rimeleg
;
stri for det rette
normal
(
2
II
, 2)
;
med sine fulle fem
Døme
han er ikkje rett i hovudet
brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot
;
direkte
Døme
rett opp
brukt som adverb:
like
(
4
IV
, 4)
Døme
rett utanfor
brukt som adverb: svært
;
nokså
Døme
rett lenge
;
rett stor
;
rett ofte
Faste uttrykk
gå rett heim
slå godt an
moteshowet gjekk rett heim
rett og slett
beintfram
rett som det var
med eitt
;
brått
Artikkelside
at
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
, truleg av
þat
‘det’
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
Døme
han sa at det regna
;
ho klagar over at prisane er så høge
;
presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet
;
mange meiner at levestandarden er høg nok
innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
Døme
det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande
;
det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem
;
politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i
oversetninga
Døme
det er trist at ho ikkje kan kome i helga
;
det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
innleier ei samanlikningssetning etter
enn
(
1
I)
eller
som
(
2
II)
Døme
det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil
;
eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe
;
vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje
;
så
(
4
IV
, 2)
Døme
det gjekk så fort at det kila i magen
;
han vart så glad at han dansa
;
dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon
;
jamfør
etter at
,
for at
,
slik at
,
sånn at
og
utan at
Døme
eg er glad at vi har felles interesser
;
konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
brukt i utrop
Døme
at du vågar!
at du kunne vere så dum!
dei er så fine, at!
Artikkelside
plass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
plaz
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
platea
‘brei gate’
;
samanheng
med
plate
Tyding og bruk
ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter
og liknande
Døme
byen har mange fine plassar
større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
som etterledd i ord som
avfallsplass
flyplass
idrettsplass
stad der nokon driv ei viss verksemd
som etterledd i ord som
arbeidsplass
fiskeplass
kontorplass
stad,
lokalitet
(1)
;
tilhaldsstad
Døme
kome til ein ny plass
;
langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
om eldre forhold:
husmannsplass
avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
Døme
hesten står på plassen sin i stallen
;
det er framleis ledige plassar på toget
stad der noko høyrer til eller skal vere
Døme
ho fekk plass på studiet i Bergen
volum eller areal som trengst eller kan fyllast
;
rom
(
3
III
, 4)
Døme
ha god plass
;
det var ikkje plass til dei på bussen
posisjon, rang
;
plassering
Døme
ha ein framskoten plass i partiet
;
ho kom på andre plass i NM
Faste uttrykk
falle på plass
ordne seg
;
bli klar
viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
setje på plass
snakke nokon til rette
;
stramme opp, refse
ho sette motdebattantane på plass
gjere det klart korleis ting skal vere
setja tinga på plass
ta plass
setje seg
;
stille seg opp
vere på sin plass
vere passande, relevant
eller liknande
orsakinga var heilt på sin plass
Artikkelside
organsin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
italiensk
Tyding og bruk
garn av råsilke der fleire trådar er tvinna i motsett retning, brukt til
varp
(4)
i fine silkestoff
Artikkelside
politur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
væske til
polering
(1)
polering
(2)
Døme
polituren var skala av
i
overført tyding
: ytre danning, fine manerar
;
jamfør
polere
(2)
Døme
han manglar politur
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100