Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
49 treff
Bokmålsordboka
17
oppslagsord
krangle
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
kranga
‘slepe seg fram’; 2 fra
svensk
Betydning og bruk
lage
bråk
(
2
II)
, trette
Eksempel
krangle
og småslåss
;
krangle
seg til noe
ikke fungere tilfredsstillende
Eksempel
motoren
kranglet
;
ryggen har begynt å
krangle
Artikkelside
rive
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rífa
Betydning og bruk
slite i to eller flere biter
;
flerre, spjære, flenge
Eksempel
rive
sund noe
;
bjørnen rev i hjel sau
;
rive
seg sund på en spiker
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(1)
Eksempel
rive ost
brukt som adjektiv:
revne gulrøtter
gni
,
ripe
(
3
III
, 2)
Eksempel
rive
av en fyrstikk
slite, svi
Eksempel
gikta rev og slet i kroppen
;
brennevinet rev i halsen
rykke, slite
Eksempel
rive
seg i håret
;
rive
av seg lua
;
rive noen over ende
;
stormen rev vekk huset
rasere, jevne med jorda
Eksempel
rive
et hus
;
kvartalet bør
rives
velte, dytte ned
Eksempel
rive
et hinder
;
høydehopperen rev i første forsøk
Faste uttrykk
bli revet bort/vekk
dø brått og uventet
;
omkomme
hun ble revet bort i ung alder
;
familien ble brutalt revet vekk
forsvinne fra markedet
billettene ble revet bort
;
varene ble revet vekk fra hyllene
få revet pels
komme uheldig fra noe
rive av seg
fortelle (historier, vondord eller lignende) på stående fot
rive fra seg
gjøre seg fort ferdig
rive fra seg arbeidet på en time
rive i nesa
lukte skarpt
lukten av sprit og formalin river i nesa
;
en sur, ekkel svette rev meg i nesa
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
rive med seg
trekke med seg
snøskredet river med seg flere hus
fenge, engasjere
artisten rev med seg publikum
rive med
gjøre begeistret
publikum ble revet med
rive opp
åpne brått og voldsomt
han river opp døra
rippe opp
rive opp gamle sår
;
rive opp i glemte ting
rive seg løs
gjøre seg fri fra
rive til seg
skaffe seg, legge under seg
Artikkelside
scene
,
sene
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
seˋne
Opphav
gjennom
latin
;
av
gresk
skene
‘bu, telt’
Betydning og bruk
avgrenset område, ofte opphøyet fra gulvet, der en forestilling blir vist
;
jamfør
podium
Eksempel
scenen
i lokalet var dårlig
;
scenen
forestiller en dagligstue
avsnitt i en film
eller
en akt i et teaterstykke
Eksempel
akten har tre
scener
situasjon, opptrinn
Eksempel
det ender med stygge scener og slagsmål
pinlig opptrinn, oppgjør, trette
Eksempel
lage
scener
Faste uttrykk
for åpen scene
med sceneteppet trukket fra
applaus for åpen scene
som alle kan observere
krangle for åpen scene
gå til scenen
bli skuespiller
sette i scene
planlegge og lede oppføringen av et teaterstykke
sette i gang
kuppforsøket er satt i scene fra utlandet
Artikkelside
rive kjeft
Betydning og bruk
krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
;
Se:
rive
Artikkelside
for åpen scene
Betydning og bruk
Se:
åpen
,
scene
med sceneteppet trukket fra
Eksempel
applaus for åpen scene
som alle kan observere
Eksempel
krangle for åpen scene
Artikkelside
åpen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
opinn
‘vendt oppover’
;
beslektet
med
opp
Betydning og bruk
ikke lukket
eller
stengt
Eksempel
et
åpent
vindu
;
skjorta er
åpen
i halsen
;
veien over fjellet er
åpen
for trafikk
;
en
åpen
bok
ikke tildekket
;
uten ly
Eksempel
en
åpen
båt
;
stedet ligger
åpent
for vind og vær
med god plass fritt utsyn
;
vid
Eksempel
komme ut i
åpent
hav
;
en stor, åpen slette
som ikke er fylt
;
tom, ledig
Eksempel
skjemaet har en
åpen
plass til underskrift
;
stillingen står
åpen
ut året
tilgjengelig for offentligheten
Eksempel
museet er
åpent
på søndager
;
partiet arrangerte et
åpent
møte
som ikke skjuler avgjørelser og handlinger
Eksempel
arbeide for et åpent samfunn
uten forbehold
;
oppriktig
;
ærlig
(1)
Eksempel
være
åpen
mot noen
brukt som
adverb
:
snakke
åpent
om noe
klar, tydelig
;
åpenbar
brukt som
adverb
:
en åpent homofil fotballspiller
mottakelig
Eksempel
ha et
åpent
blikk for skjevhetene i samfunnet
;
være
åpen
for motpartens synspunkter
ikke avgjort, uløst
Eksempel
et
åpent
spørsmål
med mulighet for utvidelser
;
som kan bygges videre ut
Eksempel
dataspill med fleksible og åpne systemer
om vokal: som dannes med lav tungestilling
;
om stavelse: som slutter på vokal
Faste uttrykk
for åpen scene
med sceneteppet trukket fra
applaus for åpen scene
som alle kan observere
krangle for åpen scene
for åpne dører
med adgang for publikum
rettssaken gikk for åpne dører
holde øyne og ører åpne
følge nøye med
holde åpen
la butikk eller annen virksomhet være åpen for kunder
ligge åpent i dagen
være helt tydelig
årsaken lå åpent i dagen
med åpne øyne
med bevissthet om hva en gjør
begå lovbrudd med åpne øyne
;
gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
på åpen gate
i full offentlighet så forbipasserende kan se det
bli slått ned på åpen gate
spille med åpne kort
ikke skjule noe
ta imot med åpne armer
ta imot med velvilje og glede
under åpen himmel
ute i det fri
åpent brev
skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
åpent landskap
landskap uten skog, åser
eller
fjell som stenger for utsyn
kontorlandskap
åpent sår
sår som ikke har fått skorpe
vond konflikt
åpent vann
isfritt vann
Artikkelside
munnhogges
,
munnhugges
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjekle
,
krangle
(1)
Eksempel
stå og
munnhogges
med noen
Artikkelside
kranglefant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som alltid skal krangle
;
vriompeis
Artikkelside
krige
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
krigen
Betydning og bruk
føre
krig
(1)
Eksempel
land som stadig kriger mot hverandre
ligge i strid
;
trette, krangle
Eksempel
krige
med naboene
konkurrere, kappes
Eksempel
krige om førsteplassen
Artikkelside
ha lite for seg
Betydning og bruk
ha ubetydelig å si
;
Se:
liten
Eksempel
bruk av åte har lite for seg
;
det har lite for seg å begynne å krangle
Artikkelside
Nynorskordboka
32
oppslagsord
krangle
krangla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
kranga
‘slepe seg fram’
;
i
tyding
3 frå
svensk
Tyding og bruk
trette
(
2
II)
,
kjekle
;
yppe til strid
;
lage bråk
Døme
krangle og kjekle
;
krangle om betalinga
slite eller ta seg fram med møde
Døme
krangle seg opp til huset
ikkje verke eller fungere skikkeleg
;
fuske
(2)
Døme
motoren kranglar
;
ryggen har begynt å krangle
Artikkelside
purk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nedsetjande nemning for
politi
(
2
II
, 2)
Døme
krangle med purken
;
far hans er purk
Artikkelside
rive
3
III
riva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rífa
og
hrífa
Tyding og bruk
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Døme
rive sund noko
;
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Døme
rive ost
brukt som adjektiv:
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Døme
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne bort
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside
berre
4
IV
adverb
Opphav
av
berr
Tyding og bruk
ikkje meir
eller
fleire enn
;
ikkje noko anna enn
;
einast, aleine
Døme
han er
berre
10 år gammal
;
det er ikkje lite
berre
det
;
det var
berre
moro
;
det er
berre
eg som kjem
;
eg har det
berre
bra
brukt til å uttrykkje atterhald
Døme
ho var flink, ho kunne
berre
ha vore litt raskare
brukt til å streke under eit vilkår
eller
ynske
Døme
det skader ikkje å krangle når det
berre
ikkje kjem til slagsmål
;
den som
berre
er dum nok, trur på kva det skal vere
;
hadde vi
berre
hatt meir pengar
brukt til å streke under ei oppmoding
eller
eit påbod:
Døme
berre
kom inn!
det er
berre
å forsvinne
Faste uttrykk
berre blåbær
noko som er lite å bry seg om
;
ein bagatell
berre ikkje
så nær som
;
utan
(
2
II
, 4)
alle såg det, berre ikkje han
berre sorga
mislukka, utan lyspunkt
berre så vidt
med svært knapp margin
;
i svært liten grad
det var berre så vidt dei greidde seg
det skulle berre mangle
brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt
ikkje berre berre
ikkje så heilt lett
;
krevjande
Artikkelside
munnhoggast
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
skjennast
,
kjekle
,
krangle
(1)
Døme
stå og
munnhoggast
med nokon
Artikkelside
krangel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
krangle
Tyding og bruk
trette
(
1
I)
,
uvenskap
;
kjekl
Døme
kome i krangel med nokon
;
juridisk krangel
Artikkelside
kranglefant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som alltid skal krangle
;
ordvridar
,
vriompeis
Artikkelside
krige
kriga
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
krigen
Tyding og bruk
føre
krig
(1)
Døme
småstatane kriga stadig
liggje i strid
;
trette, krangle
Døme
krige med grannane
tevle skarpt
;
konkurrere
Døme
krige om førsteplassen
Artikkelside
kjeftast
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
bruke kjeft på kvarandre
;
kjekle, krangle
Døme
dei har kjeftast mykje
Artikkelside
kjekle
kjekla
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
kekelen
, av ‘kjake’
Tyding og bruk
trette
(
2
II)
,
krangle
(1)
Døme
kjekle om noko
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100