Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
51 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
kortisol
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
nylaging av
latin
cortex
‘bark’ og
III sol
Betydning og bruk
hormon i binyrebarken som tjener til forsvar av organismen
Artikkelside
veum
substantiv
ubøyelig
Opphav
etter
norrønt
vargr í véum
,
veum
dativ
flertall
av
vé
‘ve (III)'
Faste uttrykk
varg i veum
fredløs mann
Artikkelside
ørenslyd
substantiv
hankjønn
Opphav
av
øren
gammel
flertallsform av
III øre
Betydning og bruk
mulighet til å høre
eller
bli hørt i larm
Eksempel
det er ikke
ørenslyd
å få
eller
ørens lyd
–
jamfør
øre
(
3
III
, 3)
Artikkelside
ukvemsord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
omdannet av
eldre
dansk
ukvædensord
‘upassende ord’,
beslektet
med
III kvede
med
eldre
betydning
‘si’, etter
foreldet
adjektiv
ukvem
‘ubehagelig’
Betydning og bruk
skjellsord
Artikkelside
trøst
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
traust
‘tillit’,
betydning
fra
tysk
Trost
,
beslektet
med
II, III
og
IV tro
Betydning og bruk
(sjelelig) støtte i motgang, lindring i sorg
Eksempel
gi, få
trøst
;
et
trøstens
ord
;
en mager
trøst
;
det var da enda en
trøst
;
søke
trøst
i flaska
–
trøste seg med alkohol
Artikkelside
tredemølle
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
foreldet
trede
‘tre’ (III),
trolig
etter
tysk
Tretmühle
,
egentlig
om bredt hjul som (
særlig
) straffanger trådte, og som drev en maskin
Betydning og bruk
kjedsommelig, ensformig arbeid
eller
tilværelse
Eksempel
den daglige
tredemølle
lite hjul med trinn som selskapsdyr i bur kan gå på
i idrett
: innretning med et glidende bånd til å løpe på innendørs
Artikkelside
tidtrøyte
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
þreyta
,
egentlig
‘få til å tryte (III), ta slutt’
;
-trøyte
Betydning og bruk
noe som en korter tiden med, underholdning
Artikkelside
sågidder
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
-jidder
Opphav
av
III så
og
gidder
‘dirring i lufta’
Betydning og bruk
luftdunster i dirrende bevegelse over åkrene i såtiden
Artikkelside
sørøst
1
I
,
sydøst
1
I
,
søraust
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
III sørøst
eller
-aust
Betydning og bruk
vind fra
sørøst
(
2
II)
Eksempel
sørøsten
hadde stått på i flere dager
Artikkelside
stuing
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å stue (II, III, IV)
stuede grønnsaker
eller
poteter
Eksempel
kål
stuing
, potet
stuing
Artikkelside
Nynorskordboka
37
oppslagsord
risle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrísla
,
diminutiv
av
III ris
Tyding og bruk
liten busk
grein, kvast
hos mange grasarter: toppforma blomsterstand, samansett av klasar som ber småaks
;
jamfør
havrerisle
Artikkelside
kortisol
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
nylaging
av
latin
cortex
‘bork’ og av
III sol
Tyding og bruk
hormon i binyreborken som tener til forsvar av organismen
Artikkelside
vinterfôr
,
vinterfor
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fôr (III,1 og 2) til vinterbruk
Artikkelside
ryfte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ript
(
i
) ‘duk, klede’,
samanheng
med
III rive
Tyding og bruk
vevbreidd
;
stykke som eit klesplagg er samansett av
lite stykke av veg, skog, jord
Døme
pløye eit
ryft
av åkeren
stutt tid, stund
Artikkelside
sålbenk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Sohle
‘sole’ (III) og
benk
Tyding og bruk
utvendes skråbrett under vindauge på hus
Artikkelside
taggar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som taggar (jf
III tagge 2
)
Artikkelside
år
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ár
Tyding og bruk
tidsrom som svarer (om lag) til krinsløpet til jorda rundt sola, oftast rekna frå nyttår til nyttår
Døme
året er inndelt i 12 månader, 52 veker og 365, i skotår 366, dagar
;
i byrjinga av året
;
dette året
;
modellen er ny av året
;
han er ferdig til neste år
;
ein blir eldre for kvart år som går
ofte nemnt med eit tal til å merkje ut eit visst slikt tidsrom innanfor ei tidsrekning:
i året 2006
;
år etter år
etter
tysk
: heile tida
år ut og år inn
år om anna
–
kvart år, årleg
tidsrom på 12 månader (brukt som mål for tid og alder)
Døme
han vart verande der eit heilt år
;
det er to år til ho skal gå av
;
det er mange år sidan vi såg kvarandre
;
eit par års tid
;
gjennom åra, gjennom alle år
;
ho er 20 år gammal
;
i unge år
;
år og dag
–
lenge;
jamfør
dag
(3)
år
(
3
III
, 1)
med omsyn til grøde
eller
næring
;
åring
(
1
I)
;
år (III,1) med tanke på korleis visse (natur)fenomen ovrar seg
Døme
eit godt år for jordbruket
;
sju feite og sju magre år
–
jamfør
1. Mos 41
òg i sms som
til dømes
bærår
kronår
lemenår
Faste uttrykk
borgarleg år
kalenderår
dra på åra
eldast
fylle år
ha fødselsdag
førre året
året som var
;
i fjor
;
forkorta
f.å.
ein liten nedgang samanlikna med førre året
i år
dette kalenderåret
han blir sju år i år
med åra
med alderen
oppe i åra
noko gammal
til års
til neste år
;
òg: gammal
han er noko til års
Artikkelside
åtnøye
åtnøya
verb
Vis bøying
Opphav
som
III nøye
Tyding og bruk
gjere nøgd, nøye
Døme
han lét seg åtnøye med det
;
åtnøye krava
–
stette krava
Artikkelside
åhå
interjeksjon
Opphav
av
å
(
5
V)
og
hå
(
5
V)
Tyding og bruk
jamfør
III å
:
Døme
åhå, er det slik å forstå!
Artikkelside
vinnesjuk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
sjuk etter å vinne (III,1,2 og 3)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100