vakle
vakla
verb
Opphav
frå tysk; samanheng med vagge (2Tyding og bruk
- stå, gå ustøtt;halde på å falle
Døme
- ho vakla og fall;
- kjeglene stod og vakla;
- gå med vaklande steg
- i overført tyding:
- eit styre på vaklande føter
- vere usikker, tvisinna;ha vanskeleg for å ta ei avgjerd
Døme
- vakle i ei avgjerd;
- vakle i trua;
- vaklande rettskriving