Nynorskordboka
inkubere
inkubera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å inkuberaå inkubere | inkuberer | inkuberte | har inkubert | inkuber! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| inkubert + substantiv | inkubert + substantiv | den/det inkuberte + substantiv | inkuberte + substantiv | inkuberande |
Opphav
av latin incubare ‘liggje på, ruge ut’Tyding og bruk
dyrke eller plassere i inkubator