Advanced search

194 results

Nynorsk dictionary 194 entries

verb

noun neuter

Etymology

frå latin ‘ord’

Senses and Example Sentences

ord som kan bøyast i tid (tempus) og fungere som verbal (1, og som oftast nemner ei handling, ein tilstand eller ei tilstandsendring
Example
  • 'skrive', 'leve' og 'slokne' er verb;
  • transitive og intransitive verb

Set phrases

  • durativt verb
    verb som uttrykkjer at verbalhandlinga varer ved
    • ‘å halde’ er eit durativt verb
  • laust samansett verb
    verb der partikkel (2) og verb blir skrive kvar for seg, til dømes ‘føre opp’ til skilnad frå ‘oppføre’
  • linne verb
    i germanske språk: verb som lagar preteritum med bøyingsending;
    til skilnad frå sterke verb
    • 'hoppe' og 'spele' er linne verb
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setninga rettar handlinga mot seg sjølv, til dømes i uttrykka ‘ho gifte seg’, ‘dei skunda seg’, ‘vi samlar oss’, ‘du undrar deg’
  • resiprokt verb
    verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire
    • verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
  • usjølvstendig verb
    verb som ikkje kan stå aleine utan predikativ (1
    • 'tykkjast' er eit usjølvstendig verb

nomen agentis

noun neuter

Etymology

frå latin, av nomen ‘namn’ og agentis, genitiv av agens ‘den handlande’

Senses and Example Sentences

substantiv som er avleidd av eit verb, og som står for personen som utfører verbalhandlinga
Example
  • 'murar' er nomen agentis av verbet 'mure'

usjølvstendig

adjective

Senses and Example Sentences

  1. som ikkje førekjem eller fungerer aleine
    Example
    • eit usjølvstendig produkt
  2. som ofte treng hjelp frå andre;
    Example
    • ein usjølvstendig forskar;
    • for mykje dulling kan gjere barna usjølvstendige

Set phrases

  • usjølvstendig verb
    verb som ikkje kan stå aleine utan predikativ (1
    • 'tykkjast' er eit usjølvstendig verb

vilje 2

vilja

verb
split infinitive: vilja

Etymology

norrønt vilja

Senses and Example Sentences

  1. brukt som sjølvstendig verb: ha lyst til;
    ynskje, ha hug til
    Example
    • ho veit ikkje kva ho vil;
    • dei vil at eg skal kome;
    • eg vil heim no;
    • dei ville helst på hytta i ferien;
    • gjer som du vil;
    • no vil eg ikkje meir;
    • eg har vilja dette lenge
    • brukt som adjektiv:
      • det var vilja verk;
      • vilja drap
  2. brukt som sjølvstendig verb: ha som føremål;
    prøve på
    Example
    • kva vil du med dette?
    • eg vil deg ikkje vondt;
    • kva vil de her?
    • det er ikkje godt å seie kva ho vil med han
  3. ha lyst til eller på;
    ha hug til, ynskje
    Example
    • eg korkje kan eller vil hjelpe deg;
    • eg vil ha mat;
    • alltid vilje vere best;
    • vil du ha litt kaffi?
    • eg vil klare det sjølv;
    • når vil du ha besøk?
    • dei vil hjelpe oss med flyttinga
  4. brukt om framtid: kome til å
    Example
    • det vil snart syne seg;
    • dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye;
    • dei vil eingong angre det;
    • ho vil klare seg heilt fint på eiga hand;
    • det vil ikkje bli noko problem, trur eg
  5. brukt om tenkte tilfelle:
    Example
    • det ville vere godt om han kom;
    • kva ville du gjort?
    • var eg deg, ville eg ikkje tenkt meir på det;
    • kva ville folk tru om dei såg oss no?
    • berre han ville ringje tilbake snart!
  6. Example
    • bilen ville ikkje rikke seg;
    • klokka vil ikkje gå lenger;
    • det vil seg ikkje for dei
  7. brukt for å uttrykkje ei viss sikkerheit
    Example
    • det vil helst gå godt;
    • eg vil tru at du kjem;
    • eg vil tippe at heimelaget vinn

valens

noun masculine

Etymology

frå latin ‘styrke’, av valere ‘vere verd, sterk’

Senses and Example Sentences

  1. i språkvitskap: uttrykk for kor mange og kva for setningsledd eit verb må og kan knyte til seg for å lage grammatiske setningar

attgått

adjective

Senses and Example Sentences

  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ein attgått plass;
    • attgåtte grøfter
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • åkeren er attgått av ugras;
    • åkrane er attgått av ugras

predikativ 1

noun neuter

Pronunciation

prediˊkativ eller  predikˊkativ

Etymology

av latin praedicativus

Senses and Example Sentences

i grammatikk: setningsledd som skildrar eit subjekt eller objekt med hjelp av eit usjølvstendig verb;
Example
  • i ‘huset er stort’ er ‘stort’ predikativ

utslått 2

adjective

Senses and Example Sentences

  1. som er slått ut med kraft;
  2. utbreidd, utstrekt;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • eit utslått lag;
      • utslåtte sprintarar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • laget er utslått frå konkurransen;
      • dei norske deltakarane er utslått
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein utslått deltakar sjangla over målstreken;
      • utslåtte turgåarar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • turgåaren er utslått;
      • dei var heilt utslått etter pårøyninga

-ning 1

noun feminine

Etymology

norrønt -ning(r), opphavleg av -ing i grunnord der stamma endar på -n, til dømes likning, mørkning

Senses and Example Sentences

suffiks brukt til å lage substantiv av verb;

-sk

adjective

Etymology

norrønt -skr, same ending som lågtysk -esch, tysk -isch, latin -iscus, gresk -iskos; jamfør -isk

Senses and Example Sentences

  1. suffiks som lagar adjektiv av nemningar for innbyggjarar, nasjonalitetar og geografiske område, og visse andre substantiv;
  2. suffiks som lagar adjektiv til stamma av visse verb;
    i ord som gløymsk og spotsk
  3. suffiks som lagar adjektiv av visse adjektiv;
    i ord som heidensk og ilsk