Skip to main content
Accessibility
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka and Nynorskordboka
Bokmålsordboka and Nynorskordboka
EN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Menu
Help
About
Settings
Contact us
EN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Advanced search
Simple search
Dictionaries
Both dictionaries
Bokmål dictionary
Nynorsk dictionary
Scope
Headwords
Include inflected forms
Full-text
Part of speech
all
verbs
nouns
adjectives
Pronouns
determiners
adverbs
prepositions
conjunctions
subjunctions
interjections
Reset
List view
About advanced search
78 results
Nynorsk dictionary
78
entries
kule
4
IV
kula
verb
Inflection
Etymology
samanheng
med
kald
og
kuling
Senses and Example Sentences
blåse friskt, særleg om kald vind
Article page
kule
1
I
noun
feminine
Inflection
Etymology
av
tysk
Kugel
Senses and Example Sentences
geometrisk lekam der kvart punkt på overflata har same avstanden frå midtpunktet i lekamen
stor
eller
liten, hol
eller
massiv lekam som liknar ei
kule
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
biljardkule
eldkule
lêrkule
prosjektil
Example
kulene peip rundt øyra
;
bli råka av ei kule
som etterledd i ord som
geværkule
gummikule
kanonkule
kulestøyt
Example
bli norsk meister i kule
Set phrases
gå/kome som ei kule
røre seg i stor fart
ho kom som ei kule på oppløpet
;
den nye bilen går som ei kule
sitje som ei kule
fungere perfekt
sluttpoenget sat som ei kule
Article page
kule
2
II
noun
feminine
Inflection
Etymology
norrønt
kúla
‘kul, hevelse’
Senses and Example Sentences
rund utvekst på tre
rykk
(2)
,
ri
(
1
I
, 1)
,
kast
(4)
Example
ei hard kule
som etterledd i ord som
fyllekule
vindkule
gjeng
(2)
,
flokk
(1)
Example
heile kula
omgang i spel
Example
ei kule poker
varp
, storfangst
Example
ei heil kule
Set phrases
gå ei kule varmt
bli ein oppheita situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
Article page
kule
3
III
noun
feminine
Inflection
Etymology
frå
lågtysk
;
same opphav som
kule
(
2
II)
Senses and Example Sentences
søkk i jorda til å lagre rotvekstar i
;
hole
(
1
I
, 1)
,
grop
(
1
I)
haug av rotvekstar på friland
Article page
kul
2
II
adjective
Inflection
Etymology
frå
svensk
Senses and Example Sentences
morosam, grei eller interessant
Example
ein kul film
;
ha det kult
;
den kulaste læraren på skulen
Article page
vindkule
noun
feminine
Inflection
Etymology
jamfør
kule
(
2
II)
Senses and Example Sentences
sterk vindbye
;
vindflage
,
vindkast
Article page
varm
adjective
Inflection
Etymology
norrønt
varmr
Senses and Example Sentences
som har høg temperatur
;
som gjev varme
;
heit
(1)
Example
varmt og kaldt vatn
;
rykande varm suppe
;
omnen var gloande varm
;
vere sveitt og varm
;
varmt i vêret
;
reise til varmare strøk
;
det er to grader vamare enn normalen
;
måndag blir den varmaste dagen denne veka
brukt som substantiv:
servere litt varmt til kvelds
som held godt på varmen
Example
ein varm genser
fersk, ny
Example
følgje eit varmt spor
om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
Example
måle himmelen i varme fargar
prega av sterke kjensler
Example
bli opphissa og varm
brukt som adverb:
gå varmt føre seg
hjarteleg, kjenslefylt
Example
ein varm smil
;
varme ord
;
ei varm røyst
;
arbeide for eit varmare samfunn
brukt som adverb:
tale varmt for noko
Set phrases
bli varm i trøya
venje seg til forholda
gå ei kule varmt
bli ein oppheita situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
gå varm
bli overoppheita
maskinen gjekk varm
halde ei sak varm
halde interessa oppe for ei sak
smi medan jernet er varmt
nytte eit lagleg høve når det byr seg
varm om hjartet
glad, rørt
ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Article page
roll-on
noun
masculine
Inflection
Etymology
engelsk
av
roll
‘rulle’ og
on
‘på’
Senses and Example Sentences
elastisk hoftehaldar
eller
korsett som ein rullar opp på kroppen
behaldar med ei rullande kule som fordeler det flytande innhaldet,
til dømes
ein
deodorant
Article page
marakas
,
maracas
noun
masculine
Inflection
Pronunciation
marakˊkas
Etymology
gjennom
portugisisk
;
frå
tupí-guaraní
Senses and Example Sentences
rytmeinstrument av ei innhol (tre)kule med frø
eller liknande
i og med handtak på, særleg brukt parvis
Article page
støyte
støyta
verb
Inflection
Etymology
norrønt
steyta
;
samanheng
med
stutt
Senses and Example Sentences
drive
(
3
III)
,
køyre
,
renne
(
4
IV)
Example
støyte spydet i noko(n)
;
støyte stokken i golvet
knuse med støytar
støyte hol på isen med ei jernstong
;
støyte sund noko i ein mortar
dytte
(
1
I)
,
puffe
(
1
I)
,
skuve
Example
støyte kule
;
støyte båten frå land
;
støyte alle frå seg
;
støyte nokon utfor eit stup
råke ei hindring
;
renne mot noko
;
tørne
(3)
Example
båten støytte hardt mellom bårene
blåse kort og kraftig
Example
støyte i eit horn
;
støyte i nasen
fornærme
,
krenkje
,
såre
(
2
II)
Example
eg meinte ikkje å støyte deg
;
bli, kjenne seg støytt over noko
i
presens partisipp
: som skaper motvilje
verke støytande
i faste
uttrykk
Set phrases
støyte bort
vise (nokon) bort
støyte mot
råke eit problem
støyte mot ein mur av uvilje
støyte på
tilfeldig treffe på
eg støytte på naboen på butikken i dag
støyte saman
bli sterkt usamde
dei støytte saman over budsjettet
støyte til
kome i tillegg
komplikasjonar støytte til under vegs
støyte ut
vise bort
;
stengje ute
Article page
1
2
3
…
8
Previous page
Next page
Previous page
1
2
3
…
8
Next page
Results per page:
10
20
50
100