Skip to main content
Accessibility
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka and Nynorskordboka
Bokmålsordboka and Nynorskordboka
EN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Menu
Help
About
Settings
Contact us
EN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Advanced search
Simple search
Dictionaries
Both dictionaries
Bokmål dictionary
Nynorsk dictionary
Scope
Headwords
Include inflected forms
Full-text
Part of speech
all
verbs
nouns
adjectives
Pronouns
determiners
adverbs
prepositions
conjunctions
subjunctions
interjections
Reset
List view
About advanced search
23 results
Nynorsk dictionary
23
entries
bitande
adjective
Inflection
Etymology
av
bite
Senses and Example Sentences
sarkastisk
,
drepande
Example
bitande spott
;
bitande ironisk
om vind, luft:
kvass
(
2
II
, 2)
Example
i sterk vind og bitande kulde
brukt som adverb
bitande kaldt
Article page
bite
bita
verb
Inflection
Etymology
norrønt
bíta
Senses and Example Sentences
setje tennene (
eller
tilsvarande harde munndelar) i (noko)
Example
hunden beit han
;
bite av ein munnfull av kaka
;
bli biten av eit insekt
;
ho beit ein bit av eplet
lage (noko)
eller
nå eit resultat med å
bite
(1)
Example
bite hol i noko
om fisk: ta agnet
Example
fisken bit godt
om kvass reiskap: ha evne til å skjere, hogge
Example
kniven bit godt
valde smerte
Example
kulda bit i andletet
Set phrases
bite frå seg
forsvare seg (med kvasse ord)
bite hovudet av skamma
undertrykkje skamkjensla
bite i det sure eplet
finne seg i noko ein ikkje liker
bite i graset
tole nederlag
;
tape
(
2
II
, 2)
bite i hop tennene
ta seg saman
;
halde ut
han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
bite i seg
ikkje la seg merke med (ei kjensle)
;
finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle
desse påstandane måtte ho bite i seg
bite på
la seg narre
;
tru på
dei beit på tilbodet
ha innverknad på
;
verke
alderen bit ikkje på han
bite seg fast
setje seg fast
;
bli verande
arbeidsløysa fekk bite seg fast
;
smertene bit seg fast i kroppen
bite seg merke i
feste seg nøye ved (noko)
han beit seg merke i ei setning i sakspapira
noko å bite i
mat
;
jamfør
biteti
kaffi og noko å bite i
Article page
svi
1
I
,
svide
1
I
svida
verb
Inflection
Etymology
norrønt
svíða
Senses and Example Sentences
bli litt brend
Example
grauten svei
gje brennande eller bitande smerte (i huda)
;
bite
(5)
,
stikke
(
2
II
, 2)
Example
såret svei
;
røyken svir i auga
;
nordavinden svei i andletet
gje ei mental smerte
Example
få ei straff som svir
;
ord som svir
;
det svei i hjartet
brukt som
adjektiv
:
ein svidande urett
lide for noko
;
unngjelde
Example
no skal han få svi for det han gjorde!
Article page
velplassert
adjective
Inflection
Senses and Example Sentences
som treffer på eller held seg på ein gunstig stad
Example
fyre av eit velplassert skot
;
gje nokon eit velplassert slag i andletet
som kjem på rett tid eller rører ved eit viktig eller vittig
poeng
(2)
Example
vitsane var bitande og velplasserte
Article page
sno
2
II
,
snoe
snoa
verb
Inflection
Senses and Example Sentences
blåse veikt, men kaldt og bitande
Example
det snoar frå elva
Article page
sno
1
I
noun
masculine or feminine
Inflection
Etymology
samanheng
med
snuse
Senses and Example Sentences
kaldt, bitande vinddrag
Example
det var ei isande sno langsmed elva
Article page
skarp
2
II
adjective
Inflection
Etymology
norrønt
skarpr
Senses and Example Sentences
som skjer godt
;
med kvass kant eller spiss
Example
ein skarp kniv
;
skarpe klør
spiss, brå
Example
eit skarpt hjørne
;
ein skarp sving
klar og tydeleg
;
markert
Example
skarpe andletsdrag
;
eit skarpt fotografi
;
dra ei skarp grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande
;
gjennomtrengjande
;
blendane, sterk
;
kvass
(
2
II
, 2)
Example
skarp vårluft
;
ein ost med skarp lukt
;
ho hadde ei skarp røyst
;
ein morgon med skarpt lys
om jord: full av sand og stein
;
mager
(
2
II
, 3)
Example
ein furumo med skarp jord
om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart
;
god
Example
ha skarpt syn
;
ha eit skarpt øyre
rask i tanke og oppfatning
;
gløgg, intelligent
Example
dei skarpaste forskarane
hard, streng, nådelaus
;
kvass
(
2
II
, 5)
Example
få skarp kritikk
;
gje ei skarp irettesetjing
;
vere under skarpt oppsyn
;
det vart ei skarp tevling
brukt som
adverb
:
sjå skarpt på nokon
som har prosjektil
Example
skarpe skot
brukt som
substantiv
:
skyte med skarpt
kvikk, rask
Example
det gjekk i skarpt trav
Set phrases
ein skarp ein
dram med sterkt brennevin
ta seg ein skarp ein
gjere det skarpt
prestere svært godt
han gjorde det skarpt til eksamen
ikkje den skarpaste kniven i skuffa
ikkje blant dei klokaste
;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
skarpt føre
skiføre med hard, grovkorna snø
Article page
kvass
2
II
adjective
Inflection
Etymology
norrønt
hvass
Senses and Example Sentences
med skarp kant eller spiss
Example
ei kvass øks
;
eit kvast isflak
;
måren har krumme, kvasse klør
;
vestlandsk natur med brear og kvasse fjelltoppar
om vind, luft eller lyd: skarp, hard
;
bitande
;
gjennomtrengjande
Example
kvass vind på fjorden
;
svare med høg og kvass stemme
brukt som
adverb
det stormar kvast
;
skrike kvast og skjerande
streng, morsk
Example
vere kvass i talemåten
brukt som
adverb
sjå kvast på nokon
skarp og oppvakt
;
kritisk
Example
kvasse hovud
;
vere kvass i kritikken
kraftig, sterk
Example
ein kvass strid
Set phrases
ein kvass penn
ein kritisk og god uttrykksmåte
Article page
hekse
2
II
heksa
verb
Inflection
Etymology
av
hake
(
2
II)
Senses and Example Sentences
ete fort, gløype
Example
hekse i seg maten
tale kvast og bitande, gje kvasse ord
nappe etter med munnen
;
glefse
(
2
II)
Set phrases
hekse utor seg
bruke grov munn
Article page
dukke
dukka
verb
Inflection
Etymology
frå
lågtysk
;
jamfør
dykke
Senses and Example Sentences
bøye
eller
huke seg ned
Example
dukke for slaget
duppe ned i
eller
under vatn
Example
dukke nokon under
;
dukke seg i sjøen
setje grundig på plass, lekse opp for, audmjuke
Example
dukke nokon med bitande svar
søkkje seg, gå under vatn
;
dykke
Example
ubåten dukka
;
dukke etter
Set phrases
dukke opp/fram
kome til syne, vise seg
han dukka opp i nitida
;
gamle minne dukka fram
;
det har dukka opp ein uheldig situasjon
dukke ned i
fordjupe seg i
dukke ned i detaljar
dukke under
gå til grunne
;
gå
konkurs
(
1
I)
dei er i ferd med å miste fotfestet og dukke under
;
stadig fleire verksemder dukka under
dukke unna
halde seg unna, unngå
ho rakk å dukke unna ballen
;
han dukka unna dei nærgåande spørsmåla
Article page
1
2
3
Previous page
Next page
Previous page
1
2
3
Next page
Results per page:
10
20
50
100