Advanced search

272 results

Bokmål dictionary 115 entries

seljemannamess

noun masculine or feminine

seljemannamesse

noun feminine or masculine

Etymology

norrønt seljumannamessa

Senses and Example Sentences

om eldre forhold: kirkelig festdag til minne om de hellige på Selja, 8. juli

blek, bleik

adjective

Etymology

av dansk bleg; norrønt bleikr

Senses and Example Sentences

  1. med svak farge;
    Example
    • bleke stjerner;
    • det bleke lyset fra lampa
    • brukt som adverb:
      • blekt rosa
  2. om ansiktsfarge: hvit, blodløs
    Example
    • blek, men fattet;
    • være blek som et laken
  3. Example
    • kom igjen og ikke vær blek!
  4. svak, slapp, dårlig
    Example
    • laget leverte en blek innsats
  5. vag, utydelig
    Example
    • ha et blekt minne om noe

Set phrases

  • blek om nebbet
    om ansiktsuttrykk: blek og rådvill

støtte 1

noun feminine or masculine

Etymology

av støtte (2

Senses and Example Sentences

  1. stolpe, bjelke som støtter, avstiver noe
    Example
    • veggene måtte stives av med lange støtter;
    • skråstøtte
  2. Example
    • reise en støtte til minne om noe(n);
    • minnestøtte, gravstøtte;
    • stiv som en støttehelt ubevegelig
  3. noe til å støtte seg på
    Example
    • sette opp et rekkverk til støtte
    • person, institusjon som støtter opp under, hjelper noe
      • samfunnets støtterH. Ibsen
    • hjelp, bistand
      • være en hjelp og støtte for sine gamle foreldre;
      • være en moralsk støtte;
      • finne, få støtte for sitt syn;
      • forslaget fikk støtte fra flere;
      • få økonomisk støtte

smake

verb

Etymology

fra lavtysk

Senses and Example Sentences

  1. ha en bestemt smak (1)
    Example
    • suppa smakte vondt;
    • røye smaker omtrent som ørret
  2. bli eller være godt
    Example
    • nå smakte det virkelig med kaffe;
    • nå skal det virkelig smake med ferie
  3. prøve smaken på noe;
    drikke eller spise en liten porsjon
    Example
    • han smakte på ølet;
    • vil du smake et stykke?
    • smake seg fram til den beste iskremen
  4. Example
    • ikke smake alkohol
  5. få føle;
    kjenne
    Example
    • hun fikk smake både seier og nederlag
  6. tenke over;
    prøve ut;
    vurdere
    Example
    • han smaker på ordet

Set phrases

  • koste mer enn det smaker
    kreve større innsats enn det en får igjen
  • smake av
    1. ha smak som ligner
      • brusen smaker av søt karamell
    2. minne om;
      ligne på
      • det smakte av dobbeltmoral
  • smake av fugl
    holde et høyt nivå;
    love bra
    • en skåring det smaker fugl av
  • smake til
    tilsette krydder eller lignende og smake underveis for å gi den ønskede smaken
    • smake til sausen

påske

noun feminine or masculine

Etymology

norrønt páskar; opphavlig fra hebraisk pesah

Senses and Example Sentences

  1. kristen høytid til minne om Jesu død og oppstandelse
    Example
    • ønske god påske;
    • tilbringe påsken på fjellet
  2. jødisk høytid til minne om utgangen fra Egypt

Set phrases

  • verden står ikke til påske
    brukt spøkefullt om at en er overrasket
    • vant laget en kamp? Verden står ikke til påske, altså!
    • dette hadde jeg ikke ventet, nå står ikke verden til påske!

monn

noun masculine or neuter

Etymology

norrønt munr; beslektet med minne (1 og monne (1

Senses and Example Sentences

  1. hjelp, virkning, gagn, nytte
    Example
    • se seg monn i noe;
    • gjøre en innsats som det er monn i;
    • det gjør monn
  2. mål, grad, utstrekning
    Example
    • i fullt monn;
    • i hvilken monn stemmer det?
    • i rikt monn
  3. tilvekst, økning

Set phrases

  • alle monner drar
    hvert tilskudd er til hjelp
  • gjøre noe på/for monn
    gjøre noe med vilje
    • de bråker på monn;
    • reduksjonen var for monn
  • ta sitt monn igjen
    ta det forsømte rikelig igjen

mente

noun masculine

Etymology

av latin in mente ‘i minnet’

Senses and Example Sentences

i addisjon: tall som en må ha i minne (eventuelt skrive ned) og ta med i neste regneoperasjon hver gang summen av en sifferrad er større enn ni
Example
  • i 14 + 8 blir det 2 opp og 1 i mente

Set phrases

  • ha i mente
    huske, passe på noe, ha noe i minne
    • jeg skal ha det i mente
  • opp og i mente
    altfor mye av noe, det samme dag ut og dag inn

medalje

noun masculine

Etymology

gjennom fransk og italiensk, fra middelalderlatin ‘metallmynt’; av latin metallum ‘metall’

Senses and Example Sentences

myntlignende metallstykke preget til minne om en stor begivenhet eller lignende eller brukt som premie eller hederstegn
Example
  • Norge fikk bare én medalje i VM

Set phrases

  • medaljens bakside
    ulempen eller skyggesiden ved noe

mann

noun masculine

Etymology

norrønt maðr, akkusativ mann

Senses and Example Sentences

  1. voksen person av hankjønn;
    Example
    • hvem er den mannen?
    • modnes fra gutt til ung mann;
    • det sitter tre menn og to kvinner i styret
  2. person med egenskaper som tradisjonelt har vært oppfattet som mandige
    Example
    • ta motgangen som en mann
  3. mannlig ektefelle;
    Example
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Example
    • se deg for da, mann!
  5. person som er med i et idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følge
    Example
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • spille med ti mann på laget
  6. brukt som etterledd i sammensetninger og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Example
    • den vanlige mann
  7. som etterledd i sammensetninger som betegner en mann (1) med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende

Set phrases

  • gå mann av huse
    gå ut alle som en (for å være med på noe)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) synke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • kreve sin mann
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin kvinne
    • det krevde sin mann å manøvrere båten
  • mann og mann imellom
    fra den ene til den andre;
    mannemellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • være mann for
    være i stand til;
    greie
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv

legge

verb

Etymology

norrønt leggja; av ligge

Senses and Example Sentences

  1. få til å ligge, plassere i vannrett stilling
    Example
    • legge duk på bordet;
    • legge barna til faste tider;
    • hun legger hånden på skulderen hans
  2. sette eller stille fra seg;
    plassere i en viss orden
    Example
    • legge bandasje på såret;
    • legge kabal;
    • høna legger egg hver dag;
    • legge armen rundt noen
  3. dekke, kle
    Example
    • legge fliser på badet;
    • legge papp på taket
  4. utforme, bygge, lage
    Example
    • legge en ny vei;
    • legge planer;
    • han la grunnen til et samarbeid;
    • legge vin
  5. ta veien, dra;
    styre, stevne
    Example
    • legge av sted;
    • legge på sprang;
    • skipet legger til kai
  6. fastsette, pålegge
    Example
    • legge avgift på forbruk;
    • legge forpliktelser på styret;
    • de legger press på myndighetene
  7. bruke, ofre
    Example
    • han kan godt legge arbeidstimer i dette

Set phrases

  • legge an på noen
    streve for å få noen til kjæreste
  • legge av
    1. holde tilbake;
      spare
      • hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
    2. kvitte seg med
      • legge av en uvane
  • legge bak seg
    1. forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    2. gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • legge etter seg noe
    etterlate seg noe
    • han har lagt etter seg et testament
  • legge fra seg
    1. sette bort;
      plassere
      • legge fra seg utstyret i et skap
    2. bli ferdig med;
      glemme
      • legge fra seg drømmen om utdanning
  • legge fram
    presentere
    • regjeringen la fram et forslag
  • legge i
    oppfatte, forstå
    • hva legger du i det ordet?
  • legge i seg
    spise mye
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • legge imot
    komme med innvendinger
    • han hadde ikke lyst til å legge imot
  • legge inn
    1. sette inn;
      installere (1)
      • legge inn vann og elektrisitet
    2. plassere i eller innenfor noe
      • hun la inn snus i munnen;
      • vi la inn resultatene i databasen;
      • de velger å legge inn en pause i studiene
    3. gi beskjed om;
      melde
      • legge inn bud på en leilighet;
      • legge inn en protest
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge inn årene
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • legge ned
    1. få til å ligge nede;
      plassere
      • legge ned krans på graven;
      • legge ned en kabel
    2. gi opp, slutte med
      • legge ned verkstedet;
      • legge ned arbeidet
    3. hermetisere
      • legge ned frukt
    4. framsette, nedlegge
      • legge ned påstand om frifinnelse;
      • legge ned veto
    5. utføre, gjøre
      • legge ned arbeid i en søknad
  • legge om
    endre
    • legge om kursen;
    • legge om til vinterdekk
  • legge opp
    1. særlig i idrett: slutte
      • han la opp som aktiv
    2. lage masker når en strikker eller hekler
      • hun la opp masker til et strikketøy
  • legge opp til
    forberede, grunnlegge, begynne med
    • det legges opp til en pakkeløsning;
    • kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
  • legge på
    gjøre større;
    øke
    • de måtte legge på prisene på varene sine
  • legge på seg
    bli tykkere
    • hun begynte å legge på seg
  • legge sammen
  • legge seg
    1. innta en liggende stilling;
      gå til sengs
      • legge seg på magen;
      • han er trøtt og legger seg for å sove;
      • hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
      • hunden la seg på gulvet
    2. bli liggende
      • støvet legger seg overalt;
      • isen la seg på fjorden;
      • godsakene legger seg på sidebeina
    3. stilne, spakne
      • stormen legger seg;
      • appalausen har lagt seg
  • legge seg bort i/borti
    blande seg (utidig) inn i
    • de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker;
    • hun la seg alltid bort i andres problem
  • legge seg etter
    1. prøve å få tak i
      • hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
    2. prøve å lære seg
      • han la seg etter å lære fransk
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
  • legge seg imellom
    gå imellom, få ende på en strid;
    mekle
  • legge seg opp
    samle på, spare
    • legge seg opp en anselig premiesamling;
    • hun la seg opp penger
  • legge seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • de legger seg oppi ting de ikke har noe med
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
  • legge seg til
    1. bli liggende til sengs
    2. skaffe seg
      • legge seg til uvaner
  • legge seg ut med
    komme i strid med
  • legge til
    plusse på, føye til
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • legge ut
    1. starte en reise
      • legge ut på en ferd
    2. betale for
      • legge ut for maten
    3. sette ut;
      plassere
      • legge ut miner
    4. gjøre tilgjengelig
      • legge ut billetter for salg;
      • hun legger ut bilder på nettsiden
  • legge ut om
    berette, forklare (i det vide og det brede)
  • legge ved
    la ligge sammen med noe annet;
    jamfør vedlegg
    • en må legge ved en cv når en søker jobb
  • legge veien om
    reise innom
    • hun legger veien om Oslo
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
  • legge vinn på
    bestrebe seg på;
    anstrenge seg for;
    gjøre seg umake med

Nynorsk dictionary 157 entries

tidleg 2

adjective

Etymology

jamfør norrønt tíðligr; lågtysk tidelik

Senses and Example Sentences

  1. som ligg nær byrjinga av noko;
    som høyrer til, har plass blant dei første i ei rekkje;
    som høyrer til, gjeld første delen av eit tidsavsnitt (til dømes dag, veke, år, periode)
    Example
    • på eit tidleg tidspunkt;
    • eit tidleg nummer;
    • ei tidleg utgåve;
    • ein tidleg fase;
    • tidleg morgon;
    • tidleg på dagen;
    • byrje dagen tidleg;
    • stå tidleg opp;
    • stå opp, leggje seg tidleg;
    • i dag, i morgon tidleg;
    • tidleg og seintstøtt;
    • tidleg i veka, på våren;
    • i hans tidlegaste ungdom;
    • ho flytta tidleg heimanfrå;
    • tidleg mellomalder, gotikk;
    • i tidlegare tider;
    • frå dei tidlegaste tider;
    • han er ikkje så sterk no som tidlegaresom før
  2. som står før, lenger framme;
    Example
    • trykket ligg på ei tidlegare staving
    • som hender, går føre seg før (noko anna)
      • eit tidlegare tog
    • frå ei tid som ligg lenger attende
      • ein tidlegare kollega
  3. (som hender) i god tid (før noko tek til)
    Example
    • vere tidleg ute;
    • møte fram (for) tidleg;
    • du må vere tidlegare ute!før
    • som hender, kjem før enn vanleg, normalt
      • tidleg frukost;
      • tidleg (frå arbeidet);
      • den tidlegaste vinteren i manns minne;
      • tidleg ekteskapekteskap mellom unge;
      • i dei tidlegaste delane av bygda har såinga kome i gang altder våren kjem først;
      • tidlege grønsaker
    • som adverb: før enn normalt
      • bli tidleg vaksen;
      • vere tidleg utvikla
    • som adverb: om kort tid, snart
      • kor tidleg går den første bussen?
      • vi får svar tidlegast til veka;
      • i tidlegaste fall

Set phrases

  • i tidlegaste laget
    før det er naudsynt eller ynskjeleg

støtte 1, stytte

noun feminine

Etymology

av støtte (3

Senses and Example Sentences

  1. Example
    • reise ei støtte til minne om noko(n);
    • stiv som ei støtteheilt urørleg
  2. Example
    • vere ei hjelp og støtte for dei gamle foreldra sine;
    • vere ei moralsk støtte

strøyme 1

strøyma

verb

Etymology

norrønt streyma; av straum

Senses and Example Sentences

  1. flyte i sterk straum;
    Example
    • vatn strøymer over vegbana;
    • regnet strøymer ned;
    • tårene strøymde
  2. kome i store mengder
    Example
    • gåvene strøymer inn;
    • gamle minne strøymer;
    • turistar strøymer til Vestlandet;
    • folk strøymde ut frå konsertsalen
  3. om lyd eller andre sanseinntrykk: lyde (2, velle (1
    Example
    • det strøymde musikk ut gjennom vindauget

Set phrases

  • strøyme over
    gje tydeleg uttrykk for noko
    • strøyme over av ihuge for saka

påpeike

påpeika

verb

Senses and Example Sentences

gjere merksam på;
minne om, poengtere, vise til

Set phrases

mune

muna

verb
split infinitive: muna

Etymology

norrønt munu; samanheng med minne (1

Senses and Example Sentences

no sjeldan: vere rimeleg eller mogleg;
Example
  • dei mun vel gjere det

Set phrases

  • mun tru
    skal tru;
    kan hende
    • mun tru ho rekk bussen?

mon, monn

noun masculine

Etymology

norrønt munr; samanheng med minne (1 og mone

Senses and Example Sentences

  1. hjelp, verknad, gagn, nytte, føremon
    Example
    • sjå seg mon i noko;
    • gjere ein innsats som det er mon i;
    • det gjer mon
  2. glede, hugnad, lyst
  3. mål, grad, utstrekning
    Example
    • ein mon større;
    • i stor mon;
    • i liten mon;
    • i nokon mon;
    • i same mon
  4. endring, tilvekst, auke;
    skilnad
    Example
    • sjå mon på graset kvar dag

Set phrases

  • alle moner dreg
    kvart tilskot hjelper
  • gjere noko på/for mon
    gjere noko med vilje eller på trass
  • ha/synast/tykkje mon i
    like eller setje pris på
  • ta sin mon igjen
    ta rikeleg att det forsømde

merksam

adjective

Etymology

av merke (2

Senses and Example Sentences

som legg godt merke til noko;
Example
  • ein merksam tilhøyrar
  • brukt som adverb
    • følgje merksamt med

Set phrases

  • bli merksam på
    bli var;
    få kjennskap til
  • gjere merksam på
    minne nokon om;
    seie frå om noko
  • vere merksam på
    vere klar over;
    kjenne til noko

medalje

noun masculine

Etymology

gjennom fransk og italiensk, frå mellomalderlatin ‘metallmynt’; av latin metallum ‘metall’

Senses and Example Sentences

myntliknande metallstykke prega til minne om ei stor hending eller liknande eller brukt som premie eller heidersteikn
Example
  • Noreg fekk berre éin medalje i VM;
  • medalje for lang og tru teneste

Set phrases

  • baksida av medaljen
    ulempa eller skuggesida med noko

mann

noun masculine

Etymology

norrønt maðr, akkusativ mann

Senses and Example Sentences

  1. vaksen person av hankjønn;
    Example
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Example
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Example
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Example
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Example
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Example
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Set phrases

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv

lys 2, ljos 2

adjective

Etymology

av dansk lys, norrønt ljóss; jamfør lys (1

Senses and Example Sentences

  1. som sender ut lys;
  2. som er fylt av lys;
    opplyst, klar;
    motsett mørk
    Example
    • lyse sommarnetter;
    • den lyse årstida;
    • midt på lyse dagen;
    • det er lyst ute;
    • rommet er lyst og triveleg
  3. om farge: som nærmar seg kvit;
    Example
    • lyse klede;
    • lys saus;
    • vere lys i huda;
    • ha lyst hår
    • brukt som adverb:
      • ein vin med lys gul farge
  4. om lyd: som ligg høgt på toneskalaen
    Example
    • snakke med lys røyst;
    • ho har ein lys sopran
  5. glad, lykkeleg;
    Example
    • ha eit lyst sinn;
    • han hadde eit lyst humør;
    • ha gode og lyse minne;
    • dei hadde lyse framtidsutsikter
    • brukt som adverb:
      • sjå lyst på framtida;
      • no ser det ikkje lyst ut
  6. skarp (2, 7), klartenkt
    Example
    • ha eit lyst hovud;
    • få ein lys idé;
    • ha sine lyse stunder

Set phrases

  • i lys loge
    i flammer;
    i full fyr
    • huset stod i lys loge