kvittere
verb
Etymology
gjennom lavtysk, fra middelalderlatin, opprinnelig av latin quietus ‘rolig’; jamfør kvitt (2Senses and Example Sentences
- gi skriftlig bevis for at noe er betalt eller mottatt
Example
- kvittere for varene
- gjøre gjengjeld
Example
- kvittere for en uforskammethet med en ørefik;
- hun kvitterte for applausen med et ekstranummer
Set phrases
- kvittere ut
- få levert mot kvittering
- kvittere ut en sending på postkonteret
- gjøre seg ferdig med
- regjeringen skulle kvittere ut en løsning