Advanced search

Bokmål dictionary 2 entries

verb

av latin intonare ‘tordne, larme’

noun masculine

fra fransk; jamfør intonere

i musikk: fastsetting av en tone (med et instrument eller med stemmen)
Example
- sangerens intonasjon lå litt for høyt;
- ha presis intonasjon
i orgel- og pianobygging: siste justering av et instruments tonehøyde, klangfarge og lignende
Example
- arbeide lenge med intonasjonen av orgelet
i språkvitenskap: setningsmelodi, tonegang