Advanced search

59 results

Bokmål dictionary 30 entries

partikkel

noun masculine

Etymology

av latin particula ‘liten del’, av pars ‘del’

Senses and Example Sentences

  1. smådel av et stoff
    Example
    • en atomkjerne er bygd opp av to typer partikler, protoner og nøytroner
  2. i språkvitenskap: ubøyelig småord eller stavelse
    Example
    • ‘av’ i ‘ta av lokket’ er en partikkel

støvfnugg

noun neuter

Senses and Example Sentences

liten og lett partikkel av støv

støvkorn

noun neuter

Senses and Example Sentences

partikkel av støv

nekting

noun feminine or masculine

nektelse

noun masculine

Senses and Example Sentences

  1. det å nekte (1);
    nektende utsagn;
    Example
    • de har satt i gang en aksjon med nekting av overtidsarbeid
  2. i grammatikk: nektende ord eller partikkel, for eksempel ikke og u- (2

løst sammensatt verb

Senses and Example Sentences

verb der partikkel (2) og verb skrives hver for seg, for eksempel ‘slå av’ til forskjell fra ‘avslå’;
Se: løs, verb

verb

noun neuter

Etymology

fra latin ‘ord’

Senses and Example Sentences

ord som kan bøyes i tid (tempus) og fungere som verbal (1, og som oftest betegner en handling, tilstand eller tilstandsendring
Example
  • ‘skrive’ er et verb;
  • verbets tider;
  • transitive og intransitive verb

Set phrases

  • durativt verb
    verb som uttrykker at verbalhandlingen varer ved
    • ‘å holde’ er et durativt verb
  • løst sammensatt verb
    verb der partikkel (2) og verb skrives hver for seg, for eksempel ‘slå av’ til forskjell fra ‘avslå’
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’
  • resiprokt verb
    verb med endelse ‘-s’ som betegner en handling som inkluderer to eller flere
    • verbene ‘slåss’ og ‘møtes’ er resiproke verb
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb
    • 'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
  • uselvstendig verb
    verb som ikke kan stå alene uten predikativ (1
    • 'hete' er et uselvstendig verb

rusk 2

noun neuter

Etymology

av ruske

Senses and Example Sentences

  1. avfall, skrap, skrot;
    Example
    • papiravfall og annet rusk
  2. støvkorn eller annen liten partikkel
    Example
    • rusk i forgasseren;
    • jeg fikk et rusk i øyet

Set phrases

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • fjerne rusk og rask fra gatene

puls

noun masculine

Etymology

av latin pulsus ‘slag, støt’

Senses and Example Sentences

  1. rytmisk trykkøkning i pulsåre i takt med hjerteslagene;
    hjerteslag i minuttet;
    Example
    • hun har en puls på 70 slag i minuttet;
    • pulsen til pasienten er ganske uregelmessig;
    • han slapper av og har lav puls
  2. kortvarig, brå forandring av elektrisk spenning;
    kortvarig partikkel- eller lysstråle
  3. regelmessig rytme, for eksempel i musikk

Set phrases

  • føle noen på pulsen
    finne ut hva en person virkelig vil eller mener
  • ta pulsen
    telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
  • ta pulsen på
    1. telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
      • legen tok pulsen på pasienten
    2. undersøke hva som virkelig foregår
      • filmen tar pulsen på samtiden

korn

noun neuter

Etymology

norrønt korn

Senses and Example Sentences

  1. fellesbetegnelse for næringsrike, dyrkede gressarter
    Example
    • treske korn;
    • dyrke korn og poteter
  2. frukt av kornplante
    Example
    • modent korn;
    • brød med korn i
  3. frukt eller frø som minner om korn (2)
  4. partikkel eller klump som ligner korn (2)
  5. fremste sikte på gevær
    Example
    • korn og skur;
    • ta grovt korn

Set phrases

  • ta på kornet
    1. sikte på
    2. karakterisere treffende

gnist

noun masculine

Etymology

norrønt gneisti

Senses and Example Sentences

  1. lysende eller glødende partikkel fra ild eller elektrisk utladning (som fyker i lufta)
    Example
    • det føk gnister fra bålet;
    • en elektrisk gnist utløste brannen
  2. sterk følelse av begeistring som gir inspirasjon til handling;
    Example
    • mangle gnisten;
    • ha gnisten
  3. begynnelse til vekst eller utvikling;
    Example
    • gnisten til opprøret
  4. svakt tegn;
    antydning, snev
    Example
    • hun har ikke en gnist av forstand;
    • det er ikke en gnist av fornuft i forslaget
  5. om eldre forhold: telegrafist på skip

Set phrases

  • slå gnister
    1. sende ut gnister
      • en lavspentmast slo gnister og antente lyngen
    2. utstråle eller framkalle sterke følelser
      • det slo gnister mellom dem;
      • debatten slo gnister i sosiale medier
  • sprute gnister
    1. sende ut gnister
      • det spruter gnister fra vinkelsliperen
    2. vise sterk følelse, særlig sinne
      • hun sprutet gnister og truet med rettssak

Nynorsk dictionary 29 entries

partikkel

noun masculine

Etymology

av latin particula ‘liten del’, av pars ‘del’

Senses and Example Sentences

  1. smådel av eit stoff
    Example
    • radioaktive partiklar
  2. i språkvitskap: ubøyelege småord eller staving
    Example
    • 'opp' i 'ta opp spørsmålet' er ein partikkel

støvkorn

noun neuter

Senses and Example Sentences

partikkel av støv

støvfjom

noun neuter

Senses and Example Sentences

liten og lett partikkel av støv;
jamfør fjom

gryn

noun neuter

Etymology

norrønt grjón; samanheng med grjot og grus (1 , opphavleg ‘noko knust’

Senses and Example Sentences

  1. (grovknust eller pressa) korn utan skal
    Example
    • koke graut av gryn
  2. kornliknande partikkel
  3. liten bit;
    Example
    • kvart eit gryn;
    • ikkje eit gryn
  4. lite barn
    Example
    • dette vesle grynet
  5. pengar
    Example
    • ha mykje gryn;
    • bruke opp gryna

verb

noun neuter

Etymology

frå latin ‘ord’

Senses and Example Sentences

ord som kan bøyast i tid (tempus) og fungere som verbal (1, og som oftast nemner ei handling, ein tilstand eller ei tilstandsendring
Example
  • 'skrive', 'leve' og 'slokne' er verb;
  • transitive og intransitive verb

Set phrases

  • durativt verb
    verb som uttrykkjer at verbalhandlinga varer ved
    • ‘å halde’ er eit durativt verb
  • laust samansett verb
    verb der partikkel (2) og verb blir skrive kvar for seg, til dømes ‘føre opp’ til skilnad frå ‘oppføre’
  • linne verb
    i germanske språk: verb som lagar preteritum med bøyingsending;
    til skilnad frå sterke verb
    • 'hoppe' og 'spele' er linne verb
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setninga rettar handlinga mot seg sjølv, til dømes i uttrykka ‘ho gifte seg’, ‘dei skunda seg’, ‘vi samlar oss’, ‘du undrar deg’
  • resiprokt verb
    verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire
    • verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
  • usjølvstendig verb
    verb som ikkje kan stå aleine utan predikativ (1
    • 'tykkjast' er eit usjølvstendig verb

rusk 2

noun neuter

Etymology

av ruske

Senses and Example Sentences

  1. avfall, skrap, skrot;
    Example
    • sjokoladepapir og anna rusk
  2. støvkorn eller annan liten partikkel
    Example
    • få rusk i forgassaren;
    • eg fekk eit rusk i auget

Set phrases

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • rusk og rask må fjernast før nasjonaldagen

puls

noun masculine

Etymology

av latin pulsus ‘slag, støyt’

Senses and Example Sentences

  1. rytmisk trykkauke i pulsåre i takt med hjarteslaga;
    hjarteslag i minuttet;
    Example
    • ho har ein puls på 70 slag i minuttet;
    • pulsen hans var høg under treninga;
    • den skadde har svak puls
  2. kortvarig, brå endring i elektrisk spenning;
    kortvarig partikkel- eller lysstråle
  3. regelbunden rytme, til dømes i musikk

Set phrases

  • kjenne nokon på pulsen
    finne ut kva ein person verkeleg vil eller meiner
  • ta pulsen
    kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid
  • ta pulsen på
    1. kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid
      • legen tok pulsen på pasienten
    2. undersøkje kva som verkeleg går føre seg
      • filmen tek pulsen på samtida

korn

noun neuter

Etymology

norrønt korn

Senses and Example Sentences

  1. samnemning for næringsrike, dyrka grasarter
    Example
    • drive med korn og poteter;
    • treskje korn
  2. frukt av kornplante
    Example
    • korn er ei skalfrukt;
    • moge korn
  3. frukt eller frø som minner om korn (2)
  4. partikkel eller klump som minner om korn (2)
  5. fremste sikte på skytevåpen
    Example
    • skur og korn;
    • bruke fint korn

Set phrases

  • ta på kornet
    1. sikte på
    2. karakterisere på ein treffande måte

gneiste 1

noun masculine

Etymology

norrønt gneisti

Senses and Example Sentences

  1. brennande eller lysande partikkel frå eld eller elektrisk utlading (som fyk i lufta)
    Example
    • det fyk gneistar frå bålet;
    • det sprutar gneistar frå vognhjulet;
    • elektrisk gneiste
  2. sterk kjensle av oppgløding som inspirerer til handling;
    Example
    • mangle gneisten
  3. byrjing til vekst eller utvikling;
    Example
    • gneistane til fridom
  4. svakt teikn;
    Example
    • det finst ikkje ein gneiste av von

Set phrases

  • slå gneistar
    1. sende ut gneistar
      • hamaren slo gneistar
    2. stråle ut eller kalle fram sterke kjensler
      • det slo gneistar mellom dei;
      • han skreiv så det slo gneistar
  • sprute gneistar
    1. sende ut gneistar
      • det spruta gneistar frå toget
    2. syne sterk kjensle, særleg sterkt sinne
      • han spruta gneistar av sinne;
      • det spruta gneistar av konfrontasjonane mellom dei

laust samansett verb

Senses and Example Sentences

verb der partikkel (2) og verb blir skrive kvar for seg, til dømes ‘føre opp’ til skilnad frå ‘oppføre’;
Sjå: verb