Nynorskordboka
utagere
utagera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å utageraå utagere | utagerer | utagerte | har utagert | utager! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| utagert + noun | utagert + noun | den/det utagerte + noun | utagerte + noun | utagerande |
Senses and Example Sentences
ha ei avvikande åtferd;
særleg: te seg utan hemningar, aggressivt, vilt;
ofte i presens partisipp:
Example
- utagerande problembarn;
- utagerande livsførsel, festing – hemningslaus