Nynorskordboka
butte
butta
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å buttaå butte | buttar | butta | har butta | butt!butta!butte! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| butta + noun | butta + noun | den/det butta + noun | butta + noun | buttande |
Etymology
av lågtysk butten; samanheng med butt (2Senses and Example Sentences
- støyte mot eller kome borti (så det bremsar eller stoppar)
Example
- det buttar imot
- i overført tyding: gå trått;støyte på hindringar
Example
- varesalet butta
- hogge tre opp i stubbar;hogge av
- leggje eller møtast butt i butt
Set phrases
- butte imotgå trått
- det har butta imot for partiet den siste tida