Nynorskordboka
øne
øna
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å ønaå øne | øner | ønte | har ønt | øn! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| ønt + noun | ønt + noun | den/det ønte + noun | ønte + noun | ønande |
Etymology
jamfør svensk målføre stå å öna ‘ikkje bli ferdig’Senses and Example Sentences
stire lenge sanselaust, fortulla, vilt eller tvilrådig;
glane, stire måpande, i stor undring eller dumt på noko
Example
- bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover;
- stå ikkje så og øn!
- ungane ønte på dei framande