Nynorskordboka
våle 2
våla
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å vålaå våle | vålar | våla | har våla | vål!våla!våle! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| våla + noun | våla + noun | den/det våla + noun | våla + noun | vålande |
Etymology
norrønt vála ‘jamre seg’Senses and Example Sentences
- skrike, skråle høgt
Example
- han byrja våle og skrike så høgt han kunne
- gråte høgt;