Nynorskordboka
vitne 1
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| eit vitne | vitnet | vitne | vitna |
Etymology
norrønt vitni; av viteSenses and Example Sentences
- i jus: person som gjev utsegn i retten om kva han eller ho i eit visst høve har sett, høyrt, kjent, meint eller sagt;jamfør rettsvitne
Example
- sakkunnig vitne;
- møte som vitne i ei rettssak
- person som er til stades for å bekrefte at ei handling har gått føre seg på lovleg vis, til dømes ved skriving av testament;jamfør testamentvitne
- i religiøst språk: person som har sett eller høyrt Kristus, eller som kjenner seg kalla til å forkynne Guds ord
Set phrases
- taust vitne
- person som har sett noko som han eller ho ikkje fortel om
- han var eit taust vitne til kva mora gjorde
- noko som er på ein stad der noko hender
- husa står som tause vitne om ei anna tid
- indisium, spor (1, 1)
- skothol i veggen er tause vitne om terroren