Nynorskordboka
vinkle
vinkla
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å vinklaå vinkle | vinklar | vinkla | har vinkla | vinkl!vinkla!vinkle! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| vinkla + noun | vinkla + noun | den/det vinkla + noun | vinkla + noun | vinklande |
Etymology
av vinkelSenses and Example Sentences
- bruke vinkel (4) for å bringe noko i (rett) vinkel;merkje av vinklar
Example
- vinkle opp noko;
- måle og vinkle
- presentere noko frå ein viss synsvinkel, til dømes ved å gje nyhendereportasjar ei særskild utforming (etter interesser, føremål, politiske synspunkt og anna)
Example
- journalisten vinkla stoffet for å gjere det relevant