Nynorskordboka
bryne 2
bryna
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å brynaå bryne | bryner | brynte | har brynt | bryn! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| brynt + noun | brynt + noun | den/det brynte + noun | brynte + noun | brynande |
Etymology
norrønt brýna; av brynSenses and Example Sentences
kvesse verktøy som er til å skjere med
Example
- bryne ljåen
Set phrases
- bryne segrøyne seg, prøve seg (på noko vanskeleg)
- no fekk han verkeleg brynt seg;
- ho fekk noko å bryne seg på