Nynorskordboka
vegre
vegra
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å vegraå vegre | vegrar | vegra | har vegra | vegr!vegra!vegre! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| vegra + noun | vegra + noun | den/det vegra + noun | vegra + noun | vegrande |
Etymology
frå lågtysk; samanheng med norrønt vega ‘kjempe, drepe’Senses and Example Sentences
setje seg imot;
nekte
Example
- han vegra å tale offentleg
Set phrases
- vegre segstille seg avvisande;
vere negativ;
kvi seg- han vegrar seg for å be om hjelp;
- eg vil vegre meg for å stille til attval