Nynorskordboka
vante 2
vanta
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å vantaå vante | vantar | vanta | har vanta | vant!vanta!vante! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| vanta + noun | vanta + noun | den/det vanta + noun | vanta + noun | vantande |
Etymology
norrønt vanta; samanheng med van-Senses and Example Sentences
- vere borte;
Example
- vante på vitet;
- meg vantar ingenting
Example
- det vantar ikkje på åtvaringar