Nynorskordboka
uven, uvenn
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein uven | uvenen | uvenar | uvenane |
| uvener | uvenene | ||
| ein uvenn | uvennen | uvennar | uvennane |
| uvenner | uvennene | ||
Senses and Example Sentences
person som ein har eit dårleg eller hatsk tilhøve til;
bitter motstandar, fiende
Example
- både vener og uvener;
- tilgje uvenene sine;
- bli, vere uvener (med nokon om noko) – få, ha dårleg tilhøve el. usemje;
- gjere seg til uvens med ein