Nynorskordboka
umyndiggjere
umyndiggjera
verb
split infinitive: -a
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å umyndiggjeraå umyndiggjere | umyndiggjer | umyndiggjorde | har umyndiggjort | umyndiggjer! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| umyndiggjord + noun | umyndiggjort + noun | den/det umyndiggjorde + noun | umyndiggjorde + noun | umyndiggjerande |
Senses and Example Sentences
- bli erklært umyndig (2)
Example
- umyndiggjere nokon på grunn av psykisk liding
- gjere avmektig eller umyndig (3)
Example
- kjenne seg umyndiggjord i samfunnet