Nynorskordboka
ultimatum
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| eit ultimatum | ultimatumet | ultimatum | ultimatuma |
Etymology
frå mellomalderlatin; samanheng med ultimoSenses and Example Sentences
absolutt krav som det finst klargjorde konsekvensar av å motsetje seg
Example
- stille eit ultimatum;
- nabolandet fekk ultimatumet: tilbaketrekking eller krig