Nynorskordboka
tukte
tukta
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å tuktaå tukte | tuktar | tukta | har tukta | tukt!tukta!tukte! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| tukta + noun | tukta + noun | den/det tukta + noun | tukta + noun | tuktande |
Etymology
norrønt tykta; frå lågtyskSenses and Example Sentences
- oppsede eller kontrollere ved hjelp av straff;
Example
- tukte dei ulydige;
- tukte nokon til lydnad
- vinne over;
Example
- han tukta alle i hopptevlinga