Article view

Nynorskordboka

tukle

tukla

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å tuklaå tukle	tuklar	tukla	har tukla	tukl!tukla!tukle!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
tukla + noun	tukla + noun	den/det tukla + noun	tukla + noun	tuklande

Etymology

norrønt þukla; av tukke (

Senses and Example Sentences

ta på eller manøvrere med fingrane;
fingre, fikle, plukke (3), klusse (2)
Example
- tukle med geværet;
- sitje og tukle med håret sitt
i overført tyding: forandre til det verre;
øydeleggje
Example
- tukle med naturen;
- dessverre vart lova tukla med
ta på med ein seksuell hensikt;
tafse (2, 2), klå (2)
Example
- tukle med seg sjølv;
- ho ville ikkje bli tukla med